på høylys dag
-på åpen gate

Tirsdag opplevde jeg en skremmende side av Oslo på altfor nært hold. Den siden folk som er utenbys fra gjerne har vane for å kommentere når vi snakker om å bo i Oslo by. En side av Oslo jeg har sett fint lite til i mine omlag tjue år her i byen.. -For ikke har jeg vært borti voldtekt, skyting, frastjeling eller lignende, men tirsdag befant jeg meg plutselig uhyggelig nærme en slik ekkel episode. La meg forklare:

Jeg sto på Jernbanetorget og ventet på trikken, da jeg så to gutter dukke opp ved fotgjengerovergangen. Først så det ut som de bare var litt kameratslige med hverandre og holdt hverandre over skuldrene mens de knuffa litt, men ettersom jeg fikk studert dem nøyere, gikk det opp for meg at det hele kanskje ikke var fullt så idyllisk. De beveget seg etterhvert bortover trikkestoppet på motsatt side av meg og det ble etterhvert tydeligere at det var en av dem som på en måte hadde overtaket og truet den andre. Det ble på et tidspunkt ropt etter noen andre. De forserte trikkestasjonen bortover; forbi menneskene som sto der i en merkelig rytme. Etterhvert stanset de opp i trikkeskuret rett overfor meg. Jeg fulgte aktsomt med og lurte på om noen skulle gripe inn, men det var i grunn ikke så mye folk der i det hele tatt, men fem-seks-sju stykker var det vel på hver av sidene av trikkestoppet.

Mens jeg fulgte med på episoden hoppet plutselig 'angriperen', som var av asiatisk opprinnelse, opp og regelrett skalla ned han andre. Jeg sto målløs og så at dette skjedde. Kikket rundt meg i vantro.
Var det noen andre som så hva som foregikk?
Hvorfor er det ingen som griper inn?

Litt tid gikk. Jeg husker ikke så godt detaljene, men jeg, som resten av menneskene som så dette, ventet nok med angst på om det skulle skje noe mer eller om det ble med dette. Det tok ikke lang tid, så tok asiateren sats igjen og skallet ned han andre igjen. Hvis jeg ikke husker feil, så datt han nå helt sammen og ned på bakken. Da asiateren så fortsatte med å sparke han som nå lå nede hadde jeg fått nok! Jeg kunne ikke bare stå og se på at dette skjedde! Jeg måtte gjøre noe! Så jeg SKREIK! Så høyt og hardt jeg kunne. Ikke husker jeg hva jeg skreik, men det var nok noe i denne duren;
'HEI! SLUTT MED DER! STOOOOOP!'

Jeg befant meg plutselig halvveis ut i trikkesporet på vei mot 'oppbankingen'. Jeg skreik mer. Prøvde forgjeves å få han til å stoppe. Dette kunne ikke skje. Jeg var skremt. Jeg var redd. Jeg var sint.

Jeg husker ikke så mye detaljer fra hva som skjedde videre. Hele episoden var så uvirkelig. Det skjedde så fort. Jeg ble bare kastet inn i det. Jeg var skrekkslagen, skremt, frustrert og sint på en gang.

Etter at jeg hadde gjort et framstøt ved å skrike og hadde nærmet meg oppbankingen, kom det heldigvis flere til. Først ei dame med pels fra samme side av trikkestoppet som meg, etterhvert enda flere. De 'asiateren' hadde ropt etter, dukket nå opp og begynte å denge løs på han som lå nede. Han fikk seg noen slag og spark regner jeg med. Og vi andre rundt, prøvde å holde dem unna, men jaggu prøvde de seg likevel på å banke han mens vi andre var der!

På et tidspunkt sto jeg og skrek asiateren midt opp i trynet.
-"HAN STJELE PENGER FRA OSS... 30 000. HAN VAR VÅR GJEST"
-"MEN DET ER IKKE SÅNN VI GJØR TING HER I NORGE! DU SLÅR IKKE!"

Det var et sant kaos. Tre ilsinte gutter svirrende rundt, som flere ganger prøvde å denge løs på den siste gutten. På et tidspunkt tok jeg og en annen mann tak rundt livet på en av gutta som ble ropt etter og praktisk talt kastet han vekk fra han som lå nede.

Vi fikk reist opp han som hadde fått seg noen slag. Dama med pels sto som en buffer foran han. Gutten hadde et solid leireavtrykk over det ene øyet og du så på hele han at han ikke hadde det bra.

Tanken om at det var en viss sjanse for at jeg selv kunne få meg en på trynet murret i underbevisstheten da jeg nærmet meg "oppbankingen", men det var ingen grunn til å la være å reagere. Jeg tenkte som så at jeg hadde nok tålt en trøkk om han hadde prøvd seg. 'Asiateren' var uansett ikke stort større enn meg. Noe høyere, men desto tynnere. Jeg vet man ikke skal undervurdere andre, for alt jeg vet kunne han hatt svart belte i karate. Han kunne også hatt kniv eller det som verre var. Men jeg antok at det ikke var snakk om noen av delene. Alle guttene var av minioritetsbakgrunn og på min alder, altså relativt unge. Det var ikke snakk om noe gjengoppgjør, men om han kom til å være voldelig tilbake ante jeg fint lite om. Det gikk fint. Hverken asiateren eller noen av de andre gutta viste tegn til å ville gyve løs på andre enn gutten.

Jeg har i ettertid også konkludert med at jeg reagerte som jeg gjorde fordi jeg kan rett og slett ikke stå og se på at noen blir banket opp på den måten uten å gjøre noe. I verste fall kunne gutten ha blitt invalid etter bare et par solide spark mot skallen. Mitt eneste valg var å gripe inn på en eller annen måte.

Etterhvert dukket det vektere opp. Hele situasjonen var kaotisk, men det roet ned det hele litt. Det er vanskelig å vite hva som er sant i en sånn situasjon. Det var tydelig noe som lå bak dette raseriet. Om det var frastjeling av penger eller ikke vites ikke, men som vi prøvde å fortelle dem, dette er ikke måten å løse det på! På et tidspunkt prøvde gutta og hale med seg gutten de hadde prøvd å banke, mens de sa; "Ok, vi ringe politiet..." Ikke om de fikk ta med seg han alene!

Jeg vet ikke så mye mer av hva som skjedde, for da trikken min kom løp jeg i smått panikk og redsel tilbake til andre siden av trikkestoppet. Jeg anslo at det var såpass mye folk der og vektere at jeg tenkte det ville gå greit. Det var ikke så mye mer å få gjort for min del uansett. Vi hadde stagget gemyttene.

Kanskje var det feigt av meg. Men da jeg satt meg på trikken var jeg helt skjelven. Hva hadde jeg nettopp opplevd?

my English oral group exam
is coming up, soon!

-because I am preparing for mye exam these days,
I probably should be writing this in English, and I am, so far!

But however, anyhow, furthermore, although, on the other hand;
er stoffet tørt, noe drøyt og litt forvirrende, dog interessant,
men jeg ser frem til å ha det hele overstått.
Onsdag morgen mellom 09.00 og 12 braker det i midlertid løs!


Utover dette merker jeg at jeg i grunn er lei av ikke ha tid til å kose meg med førjulstid, julestria og det som hører til. Sånn som det er nå, blir det meste satt på vent og det aller nødvendigste gjort i en fei, og det er ikke slik jeg liker å ha det. Hmm. Ikke at de neste årene sannsynligvis kommer til å bli så mye bedre heller akkurat, men det må da være lov å ønske-drømme?

som en avkoblingsaktivitet i lesinga har jeg forresten tilbragt litt tid i photoshop og resultatet kan dere se her:






Var bildet finest i farger eller sort-hvitt?

Dagens...

dagens ord: PROKRASTINERE

Et ord som åpenbarte seg for meg forrige uke og som jeg ikke kjente til. Da Cecilie og Sandra nærmest lo av meg da jeg ikke visste hva det betydde, tenkte jeg det var på tide å lære seg det og nå er det innlært, forhåpentligvis..
-for jeg er nemlig ufattelig flink til å prokastinere!


dagens sitat og boost på lærer-selvtilliten:
"den har 6 kanta og 6 vi kan stikk sæ på"

Dette sitatet sier mye til oss som overværte matematikktimen til meg og Kristine i går. Elevene har om geometri og i går var det kjennetegnene til de ulike to- og tredimensjonale figurene som sto på timeplanene. Begrep som hjørner, kant og side ble gjennomgått, og jeg beskrev hjørnene som noe de kan stikke seg på, og dette har tydeligvis gått rett hjem hos flere av elevene, noe som viste seg i matematikktimen i dag, og dette er meget gledelig å observerer for en stakket lærerstudent.

dagens opplevelse:
å fremføre egenskrevet sangtekst med Ingvill
på revyøving uten å bli spesielt nervøs.

dagens smaksopplevelse:
gele laget på Fun light med granateple. Jeg sier bare: NAM! (og lite kalorier!)

Brrrrrrrr?

Det er kalde tider i Norges langstrakte land om dagen.
Det vil med andre ord si at det er tålelig kaldt her oppe for tida.
Gradestokken ligger et sted mellom MINUS 15 og 20 etter hva jeg har klart å oppfatte uten å ha et termometer tilgjengelig. Det vil si at jeg har lite å forholde meg til i forhold til hvilken temperatur som venter på meg i det jeg tar steget ut i vinterdagen..

Kanskje det er det som er grunnen, for av en eller annen merkelig grunn plages jeg uhyggelig lite av denne kulda! -og det er egentlig litt overraskende. Jo, det er kaldt, men jeg kler no på meg dugelig meg klær, men ikke overstadig, og er hverken stiv eller gjennomfrossen etter å ha vært ute i den friske, tørre og frosne vinterlufta.

For ellers er jeg jo i praksis om dagen og det er travelt og utmattende, men også morro, utviklende og utfordrende. Det er storartet å ha timer som fungerer og ellers går skoledagen til 3.trinn greit fort unna. Eneste ulempen er at man i tolvtida allerede begynner å merke hvor sliten man er. For når man må avgårde med buss 7 om morran, burde man være i seng til 10!,
-noe jeg allerede er på overtid i forhold til! Men det er bare å bite tenna sammen og holde ut uka nå, så er det klart for siste innsats på skole og til eksamen den 15.! (Om det er noen trøst!)

Godt å komme hjem til jul, skal det uansett bli!

Ai, ai..

Nå har det blitt en stund siden sist.
Beklager det, men siste uka har vært travel og utmattende kan man si.
Jeg har vært i praksis, i KLÆBU, i kalde og langt-unna Tanem og har hatt nok med det og revyband og revy på kveldstid.

Praksis har vært kjekt, men det blir slitsomt når bussen går 7 om morgenen og vi faktisk er på skolen en hel time før vi må. Når kvelden så kommer bør jeg være i seng til rundt ti for å være uthvilt til neste dag. Ikke rart man ikke får så mye ut av dagene da. Det gjenstår enda en uke med praksis, og neste står det mye mer undervisning på tapetet. Det blir spennandes!


men det jeg egentlig hadde lyst til å dele med dere,
er at jeg gleder meg til å komme hjem til jul!

For øyeblikket hører jeg på julesanger og da går tankene mot jula som nærmer seg med stormskritt! Jeg gleder meg til å kjøpe juletre, til å pynte det, til å komme hjem til julestjerner i vinduene, til familieselskap, til å gå i kirken julaften og ha på meg julekjolen min, til å pakke inn julegaver, til Bigbangs tradisjonsrike førjulskonsert og til alt annet som hører jula til!

Men i mellomtida så er det praksis å komme seg igjennom, og så er det et par uker med eksamenslesing som gjenstår. Muntlig gruppe eksamen i engelsk den 15. desember er siste post på programmet før jeg tar juleferie og setter meg på toget hjem dagen etter! Det skal bli godt. Suse over Dovre og høre på "Driving home for Christmas". (Riktignok med et lite lass med pensumbøker i bagasjen som skal skummes gjennom i ferien.)

Jau jau, nå må jeg nesten bryte opp. Julebord med revyen står for tur i kveld og jeg gleder meg stort! Må tidlig avgårde på grunn av rigging med bandet, så da har jeg ikke for mye tid å kaste bort!


Så da gjenstår det bare å ønske dere alle
en riktig fin første advent i morgen! <3

OM:

-studenttilværelsen, barteby-beboing, trivsel og livet sånn generelt for tida!

Datoen viser 1. november(!), siste helg i oktober er akkurat forbi, og jeg tror det er på tide å oppsummere litt hvordan det står til med meg og livet mitt her i Trondhjem by! Jeg kommer til å dele opp oppsummeringa noe, så er dere advart.

Da jeg flyttet opp for litt over et par måneder siden visste jeg lite om hvordan livet kom til å se ut i november og det var jo en spennende sak i seg selv, men etter drøye to måneder er livet generelt bra. Jeg trives og godt er det! Trondhjem er en hyggelig by selv om høstværet ikke har vært stort å skryte av i det siste. Det er generelt grått og vått. Men dette var jeg heldigvis forberedt på, så det kom ikke akkurat som et stort sjokk. Men det gjør meg egentlig lite, jeg er helgardert med regnjakker x 3 og sko som tåler regn, og så vidt jeg vet, er visst jeg vanntett også. Og når så sola skinner fra blå himmel en gang i blant, setter jeg desto større pris på det. I grunn har jeg heller ikke så mye tid til å forbarme meg, irritere meg eller bruke været, for å være student betyr i praksis at man bruker mye tid på rumpa si, noe jeg egentlig ikke er så fryktelig begeistret over, men som jeg likefremt bare pent har innfunnet meg med. Siden jeg også bor midt i sentrum er verken lysten eller muligheten til å gå ut i ”naturen” så stor for tiden, selv om jeg trasket meg en tur i ny og ne. (Om hvordan det er å bo i sentrum og hvordan det utarter seg å bo i kollektiv, skal jeg for øvrig komme tilbake i egne blogginnlegg.)

Utover dette har jeg innsett et par ting med å bo her oppe.
1. Det er veldig godt å ha kjentfolk jeg kjenner fra før her oppe.
2. Jeg savner familien min hjemme i litt større grad nå enn på folkehøgskolen.
3. Det er både stress og deilig å lage sin egen mat
4. Det går mye penger hele tiden. Mat er dyrt!
5. Det er masse trivelige folk å bli kjent med her oppe og omgangskretsen er allerede solid utvidet i forhold til hva jeg kunne skryte av 18.august.

Som student trives jeg bra. Jeg trives bra med friheten jeg har. -Men med tanke på alt skolearbeidet som skal gjøres, så prøver jeg å la være å la det gå altfor hardt på innpå meg. Da kan man jo bli saktens gal og sprø. Kanskje rart å høre slike ord fra meg, men likefremt, for ikke å bli sprø, må man faktisk senke skuldrene litt. Er det noe jeg har tatt lærdom av som fersk student, så er det kanskje dette! Studiene må bare jobbes med, jevnt og trutt, med litt skippertak innimellom, så kommer nok jeg og alle andre i havn skal du se. Men jeg kan jo likevel ikke unngå å tenke på min muntlige eksamen i engelsk som nærmer seg med stormskritt. Kan ikke si jeg ser frem til det. Men med litt skippertakslesing og ensretta fokus mot oppgaven, så blir jeg nok klar for det og skal du se! Jeg skal vel uansett ikke klage, jeg har faktisk bare én eksamen til jul, -til våren er det fire, skriftlige! Grøss!

Når det gjelder skolen trives jeg greit. Studiene er til tider interessante, men generelt ok+! Litt tørre, men absolutt holdbare. Skulle vel kanskje ønske at de var enda mer praktisk tilnærma, men det er vel bare ønsketenking. Jeg går tross alt på en høgskole! Samtidig kunne det hele vært så mye verre, jeg mistrives aldeles ikke, irriteres lite over ting i skolesammenheng og dermed betyr det at jeg er tålelig fornøyd. Men det er selvsagt vært mye å sette seg inn i nå i startfasen og når jeg nå tenker tilbake på den første tida her oppe, var den lite annet enn overveldende, travel og kaotisk. Det er godt det har roa seg nå. Det blir fryktelig spennende å komme ut i praksis da, og få prøve seg litt på ”ordentlig”. Bare så synd jeg havnet i Klæbu. Det betyr at jeg må ta en buss fra byen kl. 07.00 og som jeg må betale ekstra penger for! Buhu!

Med tanke på klassen jeg går i, så virker de generelt som en hyggelig klasse. Vi er mange jenter og få gutter, selvfølgelig. Skal visst alltid være sånn i de klassene jeg går i! Et av problemene er bare at har tatt tid å bli kjent med folk i klassen. Det betyr at jeg fortsatt ikke føler at jeg kjenner folk i klassen så veldig bra. Dette er blant annet fordi jeg ikke var på faddergruppe med noen i klassen. Klassen min består i hovedsak av to faddergrupper. -Én for den delen som har kunst og håndverk som valgfag, og en for den som har engelsk. Jeg derimot, var på en helt annen gruppe, en gruppe som var en salig blanding av folk fra alle klasser og trinn, både folk fra retningen 1.-7. og 5.-10. klasse, men også noen som var overflyttingsstudenter og skulle begynne på tredje året. Så den første tida med den nye klassen var ikke kjempefestlige, spesielt fordi de som var fra ”kunst-gruppa” sannsynligvis antok at jeg var fra ”engelsk-gruppa” og motsatt! Og der var jeg, strandet midt i mellom, uten at folk tok noen videre kontakt. Heldigvis har det kommet seg nå, men jeg har generelt lite kontakt med folk utenom forelesning. Det er på en måte litt dumt, men samtidig har jeg jo masse kjentfolk rundt om, så jeg klarer meg flott for det, og tenker at det kanskje er likegreit å ha et litt mer ”profesjonelt” forhold til de jeg går i klasse med. Det er jeg jo vant med fra videregående, og trivdes jo for så vidt greit med det der. Det er også ensbetydende med mer fokus på skolen, noe som jo ikke er så dumt i det hele tatt.

Utenom dette, så har jeg engasjert meg i revyen på skolen, bedre kjent som Rotvollrevyen, hvor jeg har funnet meg godt til rette. Der er det masse flotte folk å bli kjent med, og vi morer oss og skriver sketsjer hver onsdag. Travelt blir det nok i januar, rett før premiere, men jeg gleder meg! Samholdet mellom oss er allerede i gang med å bli sterkt, og jeg har fått meg en haug med nye venner her, og det er trivelig!

Resten av fritida blir det gjerne tid til litt venner i tide og utide, samt at jeg prøver å finne tid til å trene med greie mellomrom. Det er ikke alltid like lett å motivere seg til å gå på trening, men håper jeg er i siget nå. Det er faktisk ikke så ille å trene, det handler bare å komme i gang og komme inn i en rutine, det vet jeg jo! Jeg er bare ikke helt der enda. Men jeg er i siget!

Med tanke på studentkokken må det innrømmes at det, ja, har blitt frossenpizza ved flere anledninger, men det er gjerne når tida ikke strekker til. Har jeg tid, lager jeg meg gjerne litt mer ordentlig mat. I starten gikk det mye i laks og fiskekaker. I det siste har det gått mer i suppe med noko attåt. Det vil si at jeg har oppi oppkutta grønnsaker, kesam/creme fraiche, revet ost, nachochips, krutonger eller lignende og det er veldig godt og metter bra! Jeg er kanskje ikke den mest avanserte kokken, men så lenge jeg spiser noe jeg synes er godt, og som ikke er horribelt usunt, er jeg fornøyd, og det må vel være det viktigste. Jeg merker det var en utfordring, særlig i starten, å hele tiden skulle lage mat til seg selv, men nå begynner jeg å bli vant til det. Det er bare så kjedelig at det tar så lang tid synes jeg. Og først nå innser jeg det, så ofte man faktisk må i butikken! Jeg skjønner hvorfor du er lei av å fly i butikken mamma!

Nu vel, dett var dett, til nå, om livet her i den flotte bartebyen. Nye deler fra tilstandsrapporten her i fra Trøndelag kommer! Følg med!

litt hjemlengsel
-på en grå lørdag i oktober

Sitter her med litt hjemlengsel da vettu, men det må det da være lov å ha når pappaen min fyller år i dag og hele familien, unntatt meg, er samlet til bursdagslag hjemme i Oslo akkurat nå.. Da stikker det litt ekstra i hjerterota kan man si, men da gjelder det å overbevise seg selv om at det var rett valg ikke å dra hjem i helga. Jeg ser dem igjen, om ikke altfor lenge, og det er heller ikke fryktelig lenge siden jeg så dem sist, også har jeg endelig fått ryddet rommet mitt sånn ganske mye!

Hurra for det og hurra for pappa som fyller 66 år i dag!

Og når jeg først har proklamert høstens ankomst,
slår jaggu meg været om og leverer snø dagen derpå!

Det var forsåvidt noen som hvisket meg i øret
for et par dager siden at det var meldt snø,
men jeg tok det vel egentlig med en klype salt.

Men så var det søren meg hvitt(!) ute da jeg slo opp øynene i dag morges.
Jaja, enn så lenge, så får vi se hvor lenge den blir liggende..
Julestemningen er i alle fall plutselig så smått i anmarsj!

Brr..

Kald på tærne!
-Et sikkert tegn på at høsten er her, sånn på ordentlig.

Etter å ha blitt advart mot det strie trondheimsværet
som preget byen i fjor høst,
stålsatte jeg meg for dette
da jeg tok med meg snippesken og flyttet oppover,
men inntil nå,
må jeg jammen si at byen har behandlet meg aldeles pent værmessig!
Jeg synes vi har hatt riktig så godt vær i grunn.
Relativt mye sol også, så jeg har ikke klaget på været nei!

Først nå, har været jeg har ventet på siden jeg flyttet opp kommet til sin rett.
Det går ikke en dag uten at det regner,
så regnjakka er det tryggeste å velge å ta på seg om dagen,
men i grunn plager ikke det meg heller.
Jeg har jo en sånn fin ny lilla regnjakke jeg kan ta på meg,
som vanndråpene saktens preller av når de treffer!

Heldigvis striregner det ikke i flere timer.
Det regner i stedet litt nå og da,
og så er det gjerne litt opphold inni mellom også.
-Så er du heldig, så slipper du kanskje til og med unna
de gangene du beveger deg ute!


Nu vel.
Regn gjør meg i grunn lite,
-foreløpig i alle fall.
Og det gjør at jeg sitter inne med god samvittighet.
Og slikt klager jeg i hvert fall ikke på!

Betraktelig kaldere har det også blitt,
så kaldt at det er meldt rundt 0 grader de neste dagene..
Jeg sier bare brrr... for de små tærne mine.
Best å dra på seg raggsokkene og finne frem de varme skoene!

Det går alltid et fly..

Dagen da om ikke alt, så mye gikk galt var tydeligvis mandag. Hadde en noe strabasiøs dag i går, men heldigvis fikk den noen lyspunkter utover dagen også. Dette blir et langt innlegg om strabasiøsitetene og lyspunktene som løftet det hele.

Men før jeg forteller om dem, må jeg fortelle om den noe harde og brutale starten jeg fikk på dagen i går. Den toppet seg gråtkvalt foran en stengt gate på Gardermoen, og startet i riktig tid da jeg sto opp etter litt for få timer med søvn. Jepp, jeg mista flyet mitt i går! At det går an. Og det verste er vel at det egentlig ikke skyldtes noe spesielt i det hele tatt, jeg må fullt og helt ta det på egen kappe da tida rett og slett må ha gått fra oss i morgentimene i går!

Jeg sto altså opp til rett tid, men av en eller annen mystisk grunn gikk minuttene fra oss, uten av vi tenkte noe spesielt over det, verken mamma eller jeg. Det var først i bilen det slo meg at vi var litt sent ute, og da det var en time til flyet gikk satt vi fremdeles i bilen et godt stykke unna Gardermoen, og ergret oss litt over at vi ikke hadde tenkt noe videre over at det var mandag og rush på denne tiden av døgnet i Oslo. Sløvt, jeg vet. Men sånn kan det gå.

Da vi endelig kom oss til Gardermoen var det vel en halvtimes tid til flyet gikk. På automatene fikk jeg beskjed om at innsjekken var i ferd med å stenge, og at jeg måtte gå dirkete til innsjekken for å få sjekket inn. I skranken sjekket de meg inn, men fortalte meg samtidig at baggasjeinnsjekken var stengt! Damen sa at jeg fikk forsøke å ta med meg baggasjen gjennom sikkerhetskontrollen og jeg lurte på om hun tulla. Før jeg i det hele tatt stelte meg i køen, fikk jeg fort bekreftet det jeg regnet med, -jeg kunne da ikke ha med meg den i gjennom securityen! Nei vel.. Hvorfor sier de sånt i innsjekken da?? Damen sendte innsjekken et surt blikk og sa at de bare sendte problemene videre..

Javel. Så sto vi der rådville litt, men med en kjapp telefon fikk vi fort avklart at Kim som skulle ta flyet én time senere enn meg, kunne ta den med for meg. (Takk snille snille Kim!) Så med et problem løst, stilte jeg meg i den lange og folksomme køen til sikkerhetskontrollen. Selvfølgelig var det jo også masse masse folk her, så jeg sto jo omtrent og trippa i køen med forvisning om at flyets avgang nærmet seg med stormskritt. Jeg flyttet meg på et tidspunkt en hel rekke frem, da jeg spurte om å komme foran ei jente. Endelig min tur, måtte jeg jo hale ut pcer og eksterne harddisker fra den stappfulle ryggsekken min, men selv om jeg gjorde det jeg pleier, ble sekken gjennomlyst to ganger, før de etter hvert tok den til side og begynte å grave i den. De så visst ikke i gjennom sekken! (Hadde sykt mange kladdebøker i den..) Febrilskt prøvde jeg å forklare at jeg hadde sykt mye ting i sekken, masse ledninger og kladdebøker og at flyet mitt gikk snart! Jeg dro ut kameraledninger og dataledninger og mer, tror dama så hvor stressa jeg var og hvor mye dritt jeg hadde i sekken, så hun kikket så vidt i gjennom hovedrommet i sekken min, og sa det var greit. Takk!

Jeg tok pcen under armen, og satte stø kurs mot gate 19. Småløp gjorde jeg også etter hvert. ”Gate closing” sto det på tavlene. Men fy så langt, det skulle være ned dit da! Endelig fremme var det ikke en kjeft å se. Andpusten kikket jeg opp på tavla; ”Gate closed”. Noen tårer piplet frem i øyekroken. Javel, hva skjer nå?

Jeg fikk samlet meg litt, ringte mamma og ga beskjed om at jeg ikke hadde rukket flyet og at Kim dermed ikke trengte å ta med bagasjen, og fikk etter hvert manøvrert meg fram til en av skrankene til Norwegain. Billetten var tapt. Jeg måtte kjøpe ny. Neste fly gikk ikke før elleve, og billetten kostet mange hundrelapper.. Hva er den billigste du har da? Etter litt og frem tilbake, kom vi frem til at siden jeg kunne reise i løpet av de neste 24 timene, så ville det lønne seg for meg å bestille billett på nett hjemme.

Jeg takket for meg, og trasket mot sikkerhetssjekken for å finne en mulig utgang. I midten av sikkerhetskontrollen fant jeg den. Det er en glassgang, brukes også til rullestoler, og med tungt hjerte gikk jeg gjennom denne glassgangen, og følte meg som en blanding mellom en VIP og en utstøtt medborger.Nå ville jeg bare hjem. Jeg kunne uansett ikke rekke mattetimen jeg skulle rekke, og siden jeg mente vi ikke hadde noen forelesning i Pedagogikk dagen etter, så ville jeg bare hjem og sondere terrenget for en greit rimelig billett tilbake til Trondhjem.

Så nå har jeg opplevd det også! Bør vel i det minste ha lært en ting, en gang for alle nå; -vær ute i god tid når du skal ut å fly! Broren min skjønte ikke hvordan det var mulig og det rare er jo at jeg heller ikke skjønner hvordan det gikk til. Men men, nå er jeg en erfaring rikere. En erfaring jeg helst ikke vil gjenoppleve. Heldigvis var det ikke liv om å gjøre i denne omgang. Ingen skandale skjedd, og jeg og mamma kunne ikke annet enn å klemme hverandre og le litt av det.

Som jeg nevnte innledningsvis, kom det også flere positive ting ut av jeg fikk litt ekstra tid i Tigerstaden. For det første fikk jeg truffet Nat. For turen vår til Gardermoen var nemlig ikke helt bortkasta. Min bror Frodes thailandske samboer Sa kom nemlig fra Thailand samme morgen med sin thailandske datter Nat, som nå skal bo her og begynne på norsk skole! Så siden broren min ikke har den største bilen i verden, tok vi et par kofferter for dem i bilen vår. Så heldigvis var ikke turen helt bortkastet. Og i den sammenheng fikk jeg også hilst på Nat. Hun var fryktelig søt og jeg er kjempespent på hvordan det kommer til å gå med henne nå i tida fremover. Forhåpentligvis går det fint. Hun er i fin alder, til å bli greit integrert og samtidig lære seg språket fort. Skal bli spennende å se hvor mye hun prater neste gang jeg ser henne!

Videre ble det også tid til en liten solskinnstur i det flotte været værgudene beriket Oslo med i går med min kjære mor. Ute på tur langs Østensjøvannet traff vi også på noen av Lopperudbarna mine. Alltid hyggelig å se igjen barna mine, selv om jeg så dem for en liten uke siden!

Time hos Abelone klarte vi også å få fikset, til farging av øyevipper og litt stuss på luggen. Besøket her var vellykket på flere måter, for hadde jeg ikke farget øyevippene mine og samtidig fått litt farge på øyelokkene mine, hadde jeg ikke huske at jeg skulle ha med meg øyeskyggen min oppover til Trondheim, så takk Synnøve!

Videre fikk vi levert bøker på biblioteket, og hentet de nye brillene mine hos Specsavers på Manglerud. Så nå er jeg brillefin om dagen 8-)

Til middag ble det både rester av mammas nydelig kjøttkaker og svenske kjøttboller, før jeg tok meg turen et visst sted, i anledning at det var mandag kveld. (Allerede i bilen på vei hjem fra Garermoen slo det meg, med et stort smil, hva jeg skulle gjøre i anledning at jeg var hjemme en vanlig mandags kveld i Oslo! –Mamma vet du hva jeg skal i kveld?? –Nei.. –Det er mandag?? –Åja, du skal på korpset.) Jepp! Jeg skulle på LUK-øvelse, hurra! Jeg gledet meg veldig og det var meget trivelig å se kjente og kjære igjen! Dessverre var ikke Lise hjemom før spilling, så da ble det ikke noe trompet å låne og dermed heller ingen spilling på meg. Det var både litt rart og vemmelig å bare sitte på sidelinjen uten å være med på å spille selv, men det var i det minste gøy å høre litt korpsmusikk igjen og høre hva de holdt på med og sånn!

Etter endt øvelse, tok jeg en telefon til Eirik siden det tross alt var rett borti nabolaget. Så tok meg i samme slengen en tur bort til han. Meget gledelig å se den karen igjen!

Vel hjemme igjen, tok jeg plass i sofaen med min mor, og kikket litt på tven før jeg etter hvert la meg ned på sofaen. Da vet man hva som skjer.. Litt fortumlet våknet jeg etter litt tid, omtåket og stuptrøtt, så da var det bare å famle seg opp trappa og komme seg i seng. Og at jeg sov hardt i natt, var vel bevis nok for enhver da mamma vekket meg litt over ni i morges og skrivebordslampa mi fremdeles sto på..

Tirsdag rakk jeg og mamsen også en tur på åpningen av nye Lambertseter senter. Der var det folksomt og masse nye flotte butikker! Nesten så flott var det, at man begynte fort å lure på hvordan dette skulle gå rundt. Vel tida, vil vel vise hvordan det går. Men det var et godt utvalg av butikker i alle fall. To bokhandler, tre barnebutikker, HM, Lindex, vinmonopol, Jernia, G-sport, apotek, skobutikker, Clas Ohlsson og masse mer! Masse fine caféer var det også. Samson var der enda, men i tillegg var det nå også Jordbærpikene, Bakerens kone og Lille Persille der! Jammen, ska sei. Var også innom det nyebiblioteket. Det var greit, men litt trangt og smalt på en måte. Det hadde på en måte fått en sidefløy mellom gamle Symra og bilveien, så biblioteket var relativt smalt, men over tre etasjer..

Så etter endt rundtur på senteret, avsluttet vi det hele med en en baguettligendne sak med kylling og chilimarineret fetaost fra Bakerens kone, som forøvrig var veldig god og vendte snuta hjem. Toget 14.17 fra Oslo S måtte rekkes!

Og det rakk man, så nå er man endelig på plass i Trondheim igjen! Hurra!

himatt

Om få timer sitter jeg på flyet til Oslo.
Det blir både godt og rart å komme hjem en tur igjen.
Skal være hjemme halvannen uke nå faktisk,
så når jeg så er tilbake her i Trondheim igjen,
blir det sikkert rart også kan jeg vedde på..

Egentlig skjer det nok neste uke, særlig på Samfundet, til at jeg egentlig fint, ikke hadde trengt å dratt hjem. Men tanken var at når jeg først hadde muligheten til å dra hjem for en såpass lang periode, ville jeg gjerne benytte med av den, siden neste tilsvarende sjanse, trolig ikke byr seg før til jul. Om det blir en helgevisitt til Tigerstaden utover høsten, er jeg neimen ikke riktig sikker på, men håper vi muligens kan få til noe slikt. Samtidig var jeg vel ikke helt klar over hvor mye gøy som faktisk skjer neste uke heller. Ikke vil jeg egentlig dvele så mye mer med det heller, for nå gleder jeg meg selvsagt til et opphold hima!

Uansett. Har ikke blitt så mye blogging i det siste. Beklager det.
Var offer for massive inntrykk i startfasen her oppe, og det resulterte i litt iherdig blogging i starten. Nå har hverdagen satt seg, tida strekker ikke helt til og blogging blir fort underprioritert om ikke den gnager for mye på hjernebarken, -og det er i grunn godt. Det vil med andre ord si at jeg trives her i barteby!

Vel hjemme i Tigerstaden har jeg planer om å treffe mye venner samtidig som jeg får lest meg opp på det som trengs. Har også et par oppgaver som skal leveres neste uke, så i slutten av uka, drar jeg på hytta, for å vie full konsentrasjon til studiene mine. Det blir godt det. Å komme på hytta altså!

Når jeg nå tar turen hjem lovet jeg meg selv en ting da jeg pakket snippesken hit opp, og det var at jeg har nok klær hjemme! Jeg bestemte meg for ikke å tå med noen klær ned, og heller leve på det som ligger igjen i klesskapet! Det kan bli interessant, men jeg vet vel innerst inne at det står ganske greit til i klesskapet hjemme. Tar likevel med meg noe klær hjem, og det er treningstøyet mitt, som jeg skal benytte muligheten til å vaske hjemme, siden det kan virke som om det er et eller annet som ikke er helt bra med vaskemaskinen her akkurat nå. Det virker nemlig som den får klærne våre til å nuppe, klær som aldri har nuppet før, nupper nå bare etter en vask i den maskina, og det er mistenkelig. Vil helst ikke utsette de fine mikrofiberklærne mine for sånt, og håper dermed at huseier løser problemet med ny vaskemaskin!! (I wish..)

Det er forøvrig blitt veldig til høstlig og kjølig ute nå!
Var ute og vandret litt i ellevetida i kveld, og da var ørene mine såpass stive og kalde etter fem minutter at det gikk opp for meg at det faktisk omtrent er tid for å tre på seg lueplagget igjen! Det var egentlig en litt deilig oppdagelse, samtidig som det også har godt opp for meg at jeg snart har behov for tjukkere jakker. Godt jeg skal hjem, så jeg får med meg litt jakker oppover!

Men nå må jeg takke for meg,
også prates vi kanskje i Oslo!

OSLO baby, watch out, I'm coming home!

Hvor blir det av denne tida?

Jeg synes tida flyr av sted, og jeg skulle,
i alt for mange sammenhenger,
ønske at døgnet hadde flere timer,
-slik at jeg hadde mer tid til å gjøre både det ene og det andre.

Hvorfor strekker liksom ikke tida til?
Hvorfor blir det kveld før jeg har rukket alt jeg skal gjøre?
Hvorfor er ferien over før jeg har fått gjort halvparten av det jeg så for meg?
Hvordan kan sommerferien brått være over
-når det føltes ut som du nettopp hadde en hel evighet av fri foran deg?
Hvorfor er helgen over før du i det hele tatt har rukket å snu deg?
Hvorfor går alltid tida så fort når søndagskvelden nærmer seg mer og mer?

Nå sitter jeg i alle fall her.
Klokka har akkurat bikket mandag og jeg lurer på hvorfor
jeg ikke rakk alle de tingene jeg skulle gjøre denne helga.
Denne helga som jeg faktisk (og endelig!)
hadde et hav av tid til å bruke på å gjøre alle de tingene jeg trengte å få gjort.

Jeg må ha brukt dem på andre ting!
-Som å trene for eksempel.
Ikke at det var så dumt akkurat,
selv om jeg er stiv og støl som en gammel gyngestol for øyeblikket.
–Som å gå på utstillingen; ”My personal favorite spot” med Krat Kunstfagskole
og bli skuffet over at de ikke introduserte meg for noen nye steder i byen.
-Som å ta en tur loppemarkedet til Småbispan,
hvor jeg fikk kjøpt meg sammenleggbar gjesteseng fra Ikea til en hundrelapp
og tekopper, asjetter, skåler og en tepotte i kremhvit med fine riller på
til den nette sum av 60,-.
–Som å tilbringe søndagsformiddagen hos min barndomsvenninne Pernille
på en lunsj som endte med et besøk på 6 timer!
-Som å sitte én time på Tulle Fischer før stengetid
å lese ei barnebok og drikke kaffe
-Som å ’bistå’ Sandra fra flybussen og vente på bussen mot Stavset med henne siden hun akkurat mistet den og det var en halvtime til neste..
-Som å se ”Men who stare at goates” for andre gang,
når man egentlig skulle gjort andre ting

Da er det,
når jeg saktens tenker meg om,
kanskje ikke så fryktelig rart at man ikke får gjort alt man hadde sett for seg,
eller?

(jeg var)

DETT I NESA

(igår)

Derfor hadde jeg store planer om å syte litt over dette i bloggen,
men så var jeg, plutselig, på mirakuløst vis, ikke noe særlig tett i dag!
(Skal ikke klage på det!)

Bare krysser fingeren for at dette var det jeg fikk for denne gang.
Det er så mange rundt meg som går og hangler litt nå,
så hadde nesten forberedt meg på at jeg var i ferd med å brygge på noe,
men da er det kryss i taket og bank i bordet for det motsatte!

Ellers har det for lengst bikket over mot høst her.
Egentlig skulle jeg meddele at det var høstlig her oppe for flere uker siden,
da var det, om muligens, en større 'sensasjon' enn det er nå,
men så langt kom jeg visst aldri.

Varmefesten og alle soldagene vi ble beæret med forrige uke,
'lurte' oss alle litt også for en stakket ukes tid,
(noe undertegnede forøvrig satt stor pris på)
men nå er altså høsten og det mer normale Trondheimsværet mer i anmarsj,
og regnjakka er en god venn å ha, til, mer eller mindre, enhver tid!

Det som er så godt med høsten er at du kjenner det på lufta. Den er så frisk og klar, og klarner hodet på et blunk. Du blir ikke slapp, eller svett, eller varm av å gå ut, nei du føler deg desto mer opplagt og pigg, og det er kanskje noe av det jeg liker aller best med denne årstiden!

Merket også godt at det var litt ekstra rått da jeg var ute på en liten spasertur i duskregnet i dag. Råheten trekker liksom litt inn i deg gjennom klær og regnjakke, samtidig som du begynner å kjenne det stikke litt under litt for tynne klær hvis man blir stående for lenge stille. Men det er nok slik høsten er det, på godt og vondt.

Ellers har jeg fått utforsket litt bymark de siste dagene!
-og det har vært både behagelig for kropp, sinn og sjel,
med en gåtur i Trondheims utmark, eller burde jeg kanskje si innmark?

Søndag var nemlig jeg og Sandra på oppdagelsestur i Byåsenmarka, og den fant vi og ble, samtidig, meget sjarmert, av de små søte tursti-veiene som eksiterte der. Mye trivligere enn de 'kjerreveiene av noen grusveier' vi fort trasker rundt på i Østmarka! Vi fant Theisendammen, og en tilhørende demning, oppdaget at turstien gikk langs en golfbane (noe jeg kanskje ble desto mer overrasket over) og vi fulgte etter hvert en sti mot Sommerseter, som viste seg å tilhøre, eller i alle fall, ligge i nær forbindelse til golfklubben. Så vandret vi glade videre og oppdager Baklidammen og nok en demning, før vi omsider vendte snuta hjemover godt fornøyde med en drøy time på tur i skogen igjen!

Mandag skinte sola i Trondheim by igjen, og jeg fant ut at det var greit å benytte sola til å utforske mer mark, siden det, som nevnt tidligere, ikke er så ofte sola skinner i lengre 'regntrygge'' perioder her oppe i Trøndelag i høstmånedene.

Turen gikk denne gangen til Estenstadmarka, som i motsetning til Byåsenmarka, ligger øst for sentrum. Jeg tok bussen mot Dragvoll og gikk av tre holdeplasser før endestasjon på Lohove (takk for info Charlotte!)og fant en sti derifra som jeg regnet med ville føre meg innover i marka. Etter hvert nådde jeg Estenstaddammen, et ufattelig fint sted egentlig. Denne dammen var riktignok delt i to av en demning den med, men både øvre og nedre dam var utrolige flotte steder å tilbringe en fin dag på. Hit vil jeg tilbake og kose meg på en godværsdag! (Men kan se for meg at det er et populært sted for andre også!) Et par ganger satt jeg meg også ned på vei langs overnevnte dam og nøt utsikten. Ikke bare vannet var et syn, men da jeg var der var skapte lyset og skyene en magisk stemning. Dette har jeg foreviget på mitt eminente mobilkamera, men foreløpig har jeg ikke satt meg inn i hvordan jeg kan få overført dette til pc, så det blir ikke noe bilder av dette med det første. Får jeg derimot dreisen på dette i løpet av den nærmeste tida, lover jeg bilde!

Turen fortsatte uansett til Estenstadhytta, hvor jeg kunne skue utover store deler av Trondheim by. Og så var det bare å trave hjemover igjen, og da jeg omsider nådde busstoppet på Lohove, hadde jeg nok tilbakelagt en liten mil til fots, ikke verst om jeg får si det selv, til å være en mandags ettermiddag. Hodet var avkoblet og kroppen en smule sige, og i leggene, kjente jeg først stivheten dagen derpå.

Det var alt i alt, et par herlige turer!
Så nå ser jeg frem til flere turer hvor jeg kan lufte hode og kropp,
Trondheim bymark det var topp!

Takk for turen!

og det er SOL, SOL, SOL!

Ah, sola skinner i Trondheim om dagen fra en lyseblå og skyfri himmel
og Adresseavisen skriver om "Trøndersk varmerekord".
Det er morsomt og, egentlig, rett og slett herlig!

Kari, en av utleierne, merket seg at de to første gangene jeg var oppover her i Trønderby, var det bare sol og godvær, mens de ukene jeg hadde vært borte, da hadde det ikke vært stort til sommervær i det hele tatt. Kanskje kanskje (kanskje?) ligger det noe i dette? Man kan jo i alle fall like å tro at sola har sammenheng med din egen tilstedeværelse å gjøre!

Det er i alle fall knallvær i Trondheim om dagen. Det er, som sagt, herlig! Sola skinner fra en skyfri himmel og temperaturen har steget både en, og to, og tre merkbare grader fra uka som var. Det er nesten så man kan lure seg til å tro at det er sommer igjen.

-men det er det altså ikke. Høsten er i anmarsj her også, selv om sensommeren varmer oss med sine siste stråler om dagen, og det har den egentlig vært en stund. (Høsten altså!) Jeg anser bare denne godværsperioden som en innspurt på en ellers laber sommer og vi står vel regelrett på kanten før vi bikker over til høst på alvor. Da jeg flyttet opp var det sommerlig og godt her, men det tok bare noen dager før bukseværet var et faktum og det trakk godt igjennom en ussel genser eller tynn sommerjakke på vei hjem utpå kveldinga. En studievenninne begynte også å fundere på om hun skulle finne frem vinterskoene sine her en morgen, dette var ironisk nok samme morgen som finværet slo til, så foreløpig har hun vel lagt den planen litt på hylla får vi håpe!

Men om dagen skinner altså sola som bare det her oppe, og siden jeg har skjønt at det ikke er dagligdags her oppe, er vel egentlig det eneste jeg har lyst til å gjøre om dagen å være ute å nyte sola! -aller helst ved å ligge på en gressplen.

Dermed kan jeg også si meg selv rimelig fornøyd med at jeg tre dager på rad nå har tilbrakt ca. to timer på en gressplen hvor nettopp hensikten er å nyte den fine sola og varmen den avgir. Nå ser det ut til at finværet er i ferd å gli over i litt mer "normalt" trøndelagsvær mot helga, så får vel prøve å få til en økt så lenge himmelen forholder seg så skyfri og blå synes nå jeg!

Hevn for timene tilbragt på gresset har jeg forresten også fått. -og det er at leggene mine har klødd som et lite h***** i dag. Det er grusomt og litt godt på én gang. Vel, jeg har i hvert fall noe stikk av noe slag rundt anklene for eksempel, og de forstyrrer meg veldig i det de klør. Nuvel. Ei jente i klassen foreslo at det muligens kunne være gresspollenallergi. Det håper jeg virkelig ikke det er, men vi får nå se. Hadde samme type kløing etter Rotvolllekene også, hvor jeg skrapet opp leggene mine tilblods på grunn av desperat kløing.

Nok om kløe, for leggene mine klør(!) og i morgen venter en ny dag med like mye
SOL, SOL, SOL! Så inntil videre kan leggene mine klø så mye de vil, det stopper ikke meg i å løpe ut til byens grøntarealer og sikre seg noen timer av sola!

”hvor tjukk er du på en skala fra 1-10?”

=Trondheims natteliv på sitt beste, enkleste og mest idiotiske.

Trondheim på nattestid er surrealistisk, synlig, sjanglende, eksotisk?, rølpete og en smule skummelt, ekkelt og truende. Du ser folk på sitt beste, verste, på sitt mest sårbare, ukonsentrerte, ustødige, usammenhengende, uflatterende og ulogiske og kan fort få servert henvendelser av typen dette innlegget startet med midt i fleisen..

I dag så jeg en eldre, og for så vidt helt ordinær, mann med en LILLA fjellräven sekk her i midtbyen. Det overrasket meg og jeg hadde mest lyst til å bare løpe etter han og spørre om han var interessert i å selge sekken for et par lapper, men jeg gjorde det ikke. Den var bare så malplassert på han, men samtidig smilte jeg der han forsvant bortover gata. Lilla fjällreven sekk, han er heldig han!

Anyhow.

Jeg var også på biblioteket og lånte meg masse bøker til leseprosjektet i norsk. Hadde en rimelig behjelpelig bibliotekar som fant omtrent alle bøkene frem til meg, men som skjønte at jeg var lærerstudent, og dermed ville vise meg hvordan jeg kan finne frem til bøkene selv. Jeg hadde allerede søkt opp hvilke de skulle ha inne, men synes det er stress å finne frem til så mange bøker, og vet at bibliotekarene vet best, så ja. Det har generelt så mye å si på hvordan service du får når du er ulike steder. Jeg har møtt som mangt både tidligere og her i Trondheim. Butikkmessig, så har det egentlig mye å si hvordan serviceinnstilte dem er, i forhold til terskelen når jeg skal kjøpe noe.. Men jeg fikk i alle fall med meg en haug med barnebøker hjem som jeg nå ser frem til å lese! Skal lese både Pittbullterje, Brødrene løvehjerte (på svensk!), Gummi Tarzan og Skatten på Sjørøverøya blant annet! Ser frem til å lese barnelitteratur igjen og kunne glede meg over det på nytt. Gleder meg spesielt til Brødrene Løvehjerte og at Gummi-Tarzan får buksevann! Biblioteket her oppe er helautomatisert nå, så det betyr at alt av lån, retur og for så vidt også uthenting av reserverte bøker må gjøres av oss lånerne. Det er for så vidt greit det, men det er interessant å se hvordan middelaldrende menn må bli vant til maskinene og plundrer for å få det til. Samtidig blir det litt køer av at det tar en del tid dette her, så rett før stengetid fredag, var jeg ikke altfor fornøyd med at man ikke kan låne bøker i skrankene lenger. Det burde vært mulighet for det og. Men jaja, det var mine tanker om den saken. At de også tar 2 kr posen er bra, bare synd de setter sin lit til menneskeheten med å betale. Håper folk faktisk betaler for de fine cerissfargede posene!

Utover det kan jeg foreløpig informere om at jeg ikke har blitt tatt opp i noen gjeng på Samfundet. Det er leit, men jeg tar det med godt mot og gratulerer Sandra med opptak som kokk! Da er jeg bare nødt til å fylle hverdagen min med noe annet trivelig. Jeg valgte vel et litt trangt nåløye å komme igjennom ved å søke fotograf i Under Dusken og opptak i Strindens på 1. og 2. prioritet, men det får så være. Det var det jeg hadde mest lyst til. Likefremt skal jeg på hattefest med selveste Strindens i dag og ser frem til jubaluba med Strindens Promenade Orchester!

God helg!

verden (og hverdagen) er overveldende,
og jeg har trolig (og som alltid)
for mange tanker i hodet på én gang.

som ny student i ny by er det mye å forholde seg til, mange nye ting å ta inn over seg, nye mennesker å bli kjent med, nye rutiner å rette seg etter, mye info å motta og generelt, mye som skal gjøres.

Det dukker stadig opp nye gjøremål
og fremdeles er dagene overveldende, fulle og generelt innholdsrike og lange.

Jeg trenger sårt en litt mer standarisert hverdag,
hvor jeg innehar mer kontroll og mindre usikkerhet.
(usikkerhet skaper igjen uro i meg.)

men foreløpig kan jeg ikke annet enn å håpe på at det roer seg med tiden.
(noe som jeg håper blir så snart som mulig!)
I dag er det to uker siden flyttelasset ble veltet inn på rommet mitt,
og fremdeles har jeg omtrent ikke flyttet på halvparten av tingene.

Det årnær seg vel?

da var fire av fem intense intervjurunder på Samfundet gjennomført.
Det var artig og utfordrende, og egentlig bare morsomt.

I kveld har jeg hatt intervju med Radio Revolt, Klubbstyret (de som arrangerer fredagene på Samfundet), Under Dusken om stilling som fotograf og med Strindens Promenade Orkester! Sistnevnte, muligens det morsomste intervjuet av dem alle.

Der ble jeg hilset blidt, bedt om å ta på meg en hatt og så gikk lyset av og en spot lyste meg midt i fleisen! (sikkert ufattelig festlig for dem!)

De spurte meg ut om hummer og kanari, virkelig, og det var morro!

-hva er din skostørrelse? (interessant at du spør!)
-hva er din favorittfarge?
(det var tydeligvis hverken lilla eller grønn, men derimot blå!)
-hva synes du om trekkspill?
(Trivelig, men vanskelig! Imponert over dem som kan!)
-har du hytte? hvor? og hvor mange sengeplasser?
-kan du spille triangel? (klart jeg kan!)
-er du glad i barn?
-hva er ditt forhold til alkohol? (en venn og en fiende!)
-kan du fortelle oss tre ting som overhodet ikke er interessant for oss?
(det var kanskje det vanskeligste!)
-kan du nevne en sang av de fire store? (de fire store? .....)
Ja; -Åge Aleksandersen,
-Bjarne Brøndboe
-Hans Rotmo og en til jeg ikke husker navnet på en gang.
-Hmm, da tror jeg kanskje det må bli" mykji lys og mykji varme?"
-og kan du da synge den for oss?

Det har gått godt over ei uke og vel så det siden jeg flytta til bartebyen.
Det har vært så utrolig mye å henge fingrene i den siste tida, og så mye som har foregått, at tida rett og slett bare flyr avgårde, og det er egentlig ganske kjekt det må jeg innrømme. Samtidig føles det rart at to knappe uker her oppe kjennes som minst én måned i trønderland. Sikkert fordi det har skjedd så utrolig mye. Det er rart i det hele tatt hvor fort jeg føler tida går, det gjelder også hvor fort timene i løpet av dagen svinner hen. Føles ut som om dagene her går mye fortere, selv om det skjer mer, og av den grunn burde følt som dagen ble lengre..

Altså livet er foreløpig greit, men fremdeles mye som gjenstår, før jeg kan slå meg ordentlig til rette her oppe. Et av problemene er vel at jeg enda ikke har fått anledning til å komme meg ordentlig i orden på rommet mitt, og det lengter jeg virkelig etter å få gjort!

Sånn som det ser ut nå, så er alt veldig småkaotisk, og ting står vel generelt der hvor jeg og mamma mer eller mindre plasserte det da vi lesset inn ting fra bilen forrige tirsdag.. Så det skal bli godt den dagen, jeg endelig får ryddet ordentlig her, og føler at jeg har litt mer oversikt og litt mer orden over de rundt 7 kvadratmeterne jeg disponerer.

VISSTE DU AT KAFFE ER EN FRUKT?
-OG AT KAFFEPLANTEN ER EN EVIGGRØNN PLANTE?

Ikke det?
Da har vi begge lært noe nytt "i dag!"


I kveld var jeg og Sandra vært på kaffekurs(!) i regi av Dromedar Kaffebar i forbindelse med fadderuka. Det var både artig og interessant. Fikk ufattelig mye info og kunnskap om kaffe, og fikk prøvesmake noen sorter fra ulike kontinenter. Vi fikk smake på kaffe både fra Kenya, India og Columbia, og merket oss tydelig forskjellen disse kaffesortene hadde, avhengig av hvilket preg de hadde og hvor på tunga smaken f.eks satte seg. Vi fikk også testet luktesansene våre på en rekke aromatester, hvor vi fikk lukte på aromaer av alt fra lær og potet(!) til karamell. Jeg er mektig imponert over kunnskapsnivået til disse gutta på Dromedar, som guidet oss gjennom en verden av kaffe, og jeg vil nok så langt det er mulig forsøke å benytte Dromedar mest mulig de gangene jeg skal nyte kaffe her i byen, siden de tydeligvis er utrolig flinke på det de driver med!

Lenge leve Dromedar kaffebar!

SOMMERFERRI, SJØ!

det har vært temmelig stille fra denne kanten på en stund.
jeg beklager det, men jeg har hatt noe så enkelt,
og noe så godt som SOMMERFERIE!

Om sommeren lader jeg batteriene og isolerer meg
fra resten av min vanlige omverden og vante hverdag,
til fordel for behagelige dager på et hytteparadis på sveriges vestkyst.

men nå nærmer hverdagen seg med stormskritt,
men jeg aner egentlig ikke hvordan det kommer til å bli helt enda!
For i sommer, har jeg gjort noen vitale og store grep med livet mitt,
som har snudd mye på hodet og gitt med nye muligheter og nye utfordringer:

Jeg har takket ja til å gå på studiet Grunnskolelærer 1. - 7.klasse ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og dermed bosatt meg i Trøndelag, nærmere bestemt så nærme du kommer MIDT i bartegryta!

For tiden er jeg opptatt med å være fadderbarn, være ny i byen og prøve å overleve, overveie, fordøye, ta inn over meg og gjøre det som må gjøres i forhold til all ny informasjon som blir lesset over alle oss studenter i disse dager..

Jeg ser frem til at hverdagen etterhvert skal sette seg
og lover oppdatering på hvordan livet i Trønderhovedstaden oppleves og utarter seg.


OG I MÆNS, SKA Æ PRØV Å NYT STU-DENT-TILLVÆRL'SEN SJØ!

ser frem til en behagelig, koselig og avslappende
helg på Golsfjellet og Tubbehaugen med Pernille og Tyra,
etter en hektisk, aktiv og fin uke i Sommerskolen.

Får lade batteriene best mulig der oppe,
klar til å ta fatt på en ny Sommerskoleuke til mandagen.

Men først, til fjells fjolls!

noen dager er bare..

en merkelig dag har det vært.
på mange måter teit.

for noen dager har man bare ikke helt dagen.
i dag var tydeligvis en sånn dag.

ugg, sitter med en ekkel følelse inni meg etter dagens verste hendelse.

på vei til byen etter å ha vært innom pedagogisk fagsenter i anledning sommmeravslutningen der, kjøpte jeg flexikort på Narvesen på Karslrud før jeg skulle ta banen, men da jeg skulle stemple funket rett og slett ikke stemplingsmaskinen og der kom banen! Faen, tenkte jeg, sto et sekund rådvill før jeg løp for å rekke banen.
jeg orket rett og slett ikke løpe rundt og stemple på andre sida,
for så å miste banen.. Det er jo aldri billettkontroll uansett.

Jeg satt rolig helt til vi kom til Manglerud,
da fikk jeg en følelse av at det var kontroll på gang.
Jeg lyttet og tittet rundt meg, i,
men jeg konstaterte fort at det ikke var det.
Ingen patrulje var kommet på da i hvert fall.
Videre ned mot byen, vurderte jeg sånn halvveis å gå av på en av de stasjonene hvor flere av linjene går, for å få stemplet, men jeg fikk meg aldri til å gå av og faktisk gjøre det. Jeg satt vel for godt der jeg satt. ikevel satt jeg også litt engstelig og speidet rundt meg hver gang vi kom til en ny stasjon og nye folk kom på.

Vel fremme på Jernbanetorget, tenkte jeg egentlig å ta veien og trappene opp foran city, men fordi jeg satt på bakerste vogn ble det mer naturlig å ta rulletrappene opp til underetasjen på Oslo City. Men det skulle jeg jo ikke gjort.

I det vi går av rulletrappa, slår det ned i meg som lyn fra klar himmel,
SELVFØLGELIG er det billettkontroll.
I DAG, HER, akkurat der jeg valgte å gå ut. Helvete.
Jeg blir angrepet av en sitring som fort går over i lett skaking.
Jeg stopper opp, snur meg mot rulletrappa,
vurderer et sekund å løpe ned rulletrappa igjen,
helsike, det er så typisk.
Jeg går fremover, men finner ut at det heller ikke er så lurt.
Jeg griper veska mi, snur meg igjen, står rett og slett og surrer.
Snur meg igjen og titter på rulletrappa igjen.
Ikke håp. Tanken om å løpe under sperringa og ned rulletrappa som går nedover, rekker såvidt å gå igjennom hodet mitt før en av kontrolllørene har fanget opp min litt paniske og merkelige runddans av en oppførsel.
Har du ikke billett?
Nei. -men jeg kan forklare hvorfor svarer jeg bestemt, men oppskaket.

Jeg forklarer. Han sier noe om hva med den andre automaten, er det ikke en til? Jeg svarer noe sånt som at det var bare en og at banen kom akkurat da. Så sier han at jeg må gå og prate med dem som skriver ut bøter.
Så står jeg der da, med hjertet i halsen, og skjelvende som et ospetre. Jeg klarer ikke å kontrollere det. Jeg skjelver ukontrollert. Rister der jeg står.
Så er det min tur. Jeg forklarer meg. Viser frem kvitteringen for når jeg kjøpte flexikortet. 15.47 står det. Kontrolløren sjekker klokka si, den er kvart over fire. Han sier ikke så mye, men tar og titter i herdig på flexikortet for å prøve å se noen tegn til at automaten bare stemplet usannsynlig svakt. Han ser ingenting. Autmotaen fungerte jo ikke. Han ser litt rådvill ut, prøver å få kontakt med noen av dem andre, spør meg etterhvert om legitimasjon, og prøver så å ringe til noen, men kommer ikke gjennom.
Han spør etterhvert også om jeg har fått sånn bot før?
Nei. Det ser igjen ut som han prøver å få kontakt med noen av de andre, men nei. Han ser litt oppgitt ut. Sier at det er mange der nå, mange som skal ha bot sikkert. Jeg sier at vi kan jo bare stemple den, så er vi ferdig med det. Det trenger ikke være vanskeligere enn det. Det er faktisk ikke min skyld at automaten ikke fungerte. Han står litt til og ser litt rådvill ut. Så flytter han på seg. Jeg tror han gjør tegn til at jeg skal bli med. Jeg følger etter han. Han går mot stemplingsautomaten og putter flexikortet mitt inni. Sånn, sier han og ser på meg. Jeg tror på deg, sier han. Jeg smiler spakt, kan nesten ikke tro det, sier tusen takk og fomler meg litt fortumlet og litt lettere om hjertet vekk fra hele billettkontrollen. Der hadde jeg om ikke annet, hell i uhell.

Takk til deg greie Rutermann, som trodde på meg. Jeg fortalte faktisk sannheten. Godt å oppleve at man får uttelling for å være snill pike og en ærlig sjel her i verden. Hadde du ikke latt meg gå, hadde jeg nok blitt stående for å kverrulere, så det var godt du ga deg ellers hadde dagen blitt temmelig lei.


Ellers stikker i hvert fall og heldigvis? til England grytidlig i morgen!
Haha, sånn går det når den norske hverdagen behandler meg sånn!
Tror det blir greit å komme seg litt bort.
Gleder meg til å se hvordan Maja har det og
få føle litt på den britiske atmosfæren igjen.
Blir spennende med togtur i morgen, eller spesielt byttene jeg skal igjennom,
men det må jo bare gå.

Er lei av at ting går én i mot for tida.
Alltid et eller annet dritt som dukker opp.

som f.eks DSen min som virker sånn litt innimellom da den ønsker det selv.

eller som f.eks at jeg fant sykkelen min med flatt hjul etter to dager sykkelsetet.
Fy flate, tenkte jeg da, er det mulig.
også kjøper vi ny slange og får årna oss til også har vi kjøpt feil type slange, heldigvis var det bare et lite hull. Vi finner frem lappesaker, men erfarer at det ser ut til at lappesakene muligens ikke er helt tess lenger.
Hullet ble i hvert fall lappa etter litt om og men, så finner vi vel fort ut om lappinga holder eller ikke tenker jeg. Vi finner frem en liten billigpumpe , eneste vi har som funker, og frem med pumpearmen. Men hei, det viser seg at den dritten av pumpe rett og slett er ødelagt og sprekt og legger olje.
Litt luft kom det da i det minste inn. Ikke nok,
så får vel låne naboens så kan jeg slenge meg på hjul igjen snart.

i mens må jeg ta kvelden nå, før vi skal opp i otta litt senere i dag!
Spent på hvordan det går i morgen..
England, watch out, for here I come!

endelig!

-kan jeg sykle igjen!

Sykkelen som jeg så for meg skulle være brukbar allerede tidlig i mai,
har ikke blitt klar til bruk før nå, pga. treghet og feil fra verkstedet..
-men endelig går det radigt unna!
Brukte vel litt over et kvarter hjem fra Manglerud i dag
og hvor deilig er ikke det i solsteik og junivarme!
Tror jeg skal satse på å sykle til jobb fremover.
Digg!

ellers fant jeg brudeskoene
jeg kunne ha gifta meg med i dag.
-til og med på salg!
Jeg vurderte en liten stund å faktisk kjøpe dem,
(så hadde jeg spart de pengene!)
men så tok jeg meg i det og flirte for meg selv.
Må kanskje først finne meg en mann,
litt kjedelig å ha skoene stående der ubrukt,
når jeg blir gammel og grå!!

Var sikkert litt inspirert av vielsen jeg overvar forrige uke.
Redigerte nemlig litt på bildene i dag,
og det var egentlig kjekt å få prøvd seg på litt
uformell bryllupsfotografering.

og apropos kamera, så ble det levert inn til reparasjon i dag. Har hatt problem med error 02 en stund nå, som går på kontakten mellom objektivet og kamerahuset, og ble enig med meg selv om det var på tide å få gjort noe med det nå. Har hatt problem med det litt av og på siden april nå..
Så får vi se da hvor lenge jeg er uten kamera for denne gang...

i mens kan vi jo tatt en titt på et par bilder av brudeparet Roy og Michelle. Skal se om jeg ikke får lagt ut enda litt flere bilder i løpet av helgen. Noe må jeg jo bedrive når kameraet ikke er å oppdrive...

fine øyeblikk
-som gjør godt for sjelen

mens noe som høres ut som en høststorm ser ut til å herje ute i mainatta,
vil jeg gjerne benytte muligheten til å få oppsummere
små øyeblikk som gjør helgen enda litt bedre.

-å kunne dele en gåtur frem og tilbake til Godlia med en av sine beste venner i sommervarmen til og i den forholdsvis lune mainatta på vei hjem.

-å kunne besøke en god kamerat på Godlia
som har seks ukesgamle kattunger i en pappeske i stua si!

-å gå seg en tur i maiværet, bli overrasket av et kraftig skybrudd, for så å gi seg over ende til de store regndråpene ved å ta inn over seg den varme lufta, de svale dråpene og den gode lukta som oppstår ved sommerregn. -for så å stoppe helt opp og ta i mot regnet med hud og sinn.

-å kunne hjelpe en god venninne i gang
med en viktig skoleoppgave og se lettelsen bre seg i ansiktet hennes.

-å få orden i, i hvert fall, noen av "sysakene".

-å få oppleve en heftig og begeistret spilleveld med gode venner hvor man jubler som man skulle vunnet EM-gull når man har klart å mime ordet "elskovserklæring" og "statist".

-å kunne avslutte en vellykket spillkveld med et par runder kubb i mainatta før man runder det hele av med noen runder Gruble for de små grå.

-å kunne ta seg en spontan tur i marka med en av sine beste venner som etter valg på lykke og fromme fører oss til Østmarkkapellet en nydelig annen pinsedag i Østmarka.

-å kunne nyte smaken av kaffebrenneriets nye hjemmelagde is i Eurovision village mens man oppdager et nytt ungt norskt og lokalt band ved navn Tuba Tuba. -For så å oppdage at Alexander Rybak står rett bak deg, fortelle det videre til hun du er sammen med, som reagerer med å "tvinge deg" til å ta et bilde av henne og ham til sin beste venninne igjen. (Selv bryr hun seg ikke stort om kjendiser..)

(Hadde aldri trodd jeg skulle ende opp med å ta bilde av Alexander Rybak,
men sånn kan det gikk når man har en fin pinsehelg!)

ergerlig

etter å ha brukst store deler av kvelden til å lete etter noen halvviktige dokumenter har jeg innsett at jeg må slutte med å utsette ting og la bunker med papirer og annet rot bare bygge seg opp. Jeg er lei av å ha det sånn. Jeg vil få gjort noe med det, men jeg har ikke overskudd og har til nå verken funnet tid eller ro til å få utrettet noe når det gjelder saken. Håper ergrelsen jeg følte i dag kan gjøre noe med dette nå, for jeg vil ikke ha det sånn lenger. Jeg vil ha det ryddig!

it was a foggy day



















det er nesten rart å tenke på at det var slike tilstander for under en måned siden. For ute for tida springer alt du ser rundt deg, gresset er irrgrønt og bladknopper titter frem på kvist og kvast. Ja, til og med bjørka hadde fått slør på seg, merket jeg meg i dag. Det er mai! Da er det deilig å vite at det er lenge til det kommer til å se slik ut igjen ute, selv om det resulterte i et godt bilde.

så hadde jeg regnkåpe likevel...

det er lenge siden jeg kunne begynne å fornemme våren i lufta og jeg kunne innse at de virkelige vårtegnene faktisk var reelle. Jeg har bare ikke fått blogget om det som jeg hadde planer om. Nå er det lenge siden jeg noterte ned en rekke tanker om temaet. Men jeg tenkte jeg likevel kunne dele dem med dere.

Nå er uansett våren et faktum og nå begynner det for alvor å bli skikkelig grønt også, det er så flott! Men med våren kommer også regnet, noe jeg er mindre begeistret over. Tirsdag måtte jeg begi meg hjem fra jobb i regnværet og siden jeg nylig var i Trondheim hvor det regner i hytt og pine, så har jeg innsett at det må være veldig praktisk med en regnkåpe til slikt møkkavær. Så da hadde jeg bestemt meg for å begynne å titte litt etter en regnkåpe helt til jeg plutselig kom på at jeg faktisk har en hengende, som jeg kjøpte meg i Førde i fjor! Ja, det sier vel bare litt om hvor mye jeg har brukt den, men nå skal det bli andre boller!

Og akkurat den samme problemstillingen råket jeg også utfor her, for bare noen uker siden, da jeg innså at "terrengjoggeskoene" mine rett og slett er utslitt. Jeg begynte til og med å prøve nye i butikken, da jeg plutselig fant et par hjemme, som jeg kjøpte meg før jeg begynte på folkehøgskolen! (og som jeg også brukte en del i fjor...!) Snakk, om å være klar over hva man selv disponerer..

Jaja,
da slapp jeg i det minste å investere i joggesko og regnkåpe med det første!


Så litt tankespinn om den nydelige våren:


ballek
sparkesykling
grus på grus på asfalten
leirete og våte gressmatter
fuglekvitring og overraskende lyse kvelder
gråten fra unger som har er ute og sykler for første gang
og tryner i første sving
muligheten for å prøve seg ute i det fri
-uten den helvetes drittjakka du har gått og drassa på i hele vinter
solbriller på enhver nesetipp
singlet på de som virkelig er sommerkåte
og vinterbleke legger hos middelaldrende damer som ikke skjønner bedre



Våren er for fullt i anmarsj
og jeg er bra med på notene.

men det har vært en bra vinter
og våren har,
tro det eller ei,
ikke vært dypt etterlengtet(!),
men når den først er her,
så er det bare å takke og bukke,
og følge lystig med på notene!

men kanskje ikke så mye som visse mennesker som jeg har observert;
-for jeg synes ikke så altfor mye om litt frodige og runde middelaldrende damer som stiller opp i leggkorte skjørt fredag 9.april på 79-bussen.
Så varmt er det da aldeles ikke!
og så varmt er det fremdeles ikke den 29.april!

-og så vinterbleke legger,
kan godt fremdeles holde seg innenfor
privatlivets yndede grenser i en lang stund til!

Siljes søte svenske solfylte søndag

Stuptrøtt og søvnig
Sen frokost
Sol!
Stieg Larsson
Solsteik!
Solbriller?

Salander
(Zala)
Salander
(Zala)
Salander
(Zala)
Salander
...
Slutt!

=
Solbrent med solid singletskille!

-følelsen av stive ankler etter å ha stått alpint
i et støvelpar som ikke passer foten min så bra som de burde

-følelsen av å være kvalm etter, rett og slett, å ha fått i seg for mye godis

-følelsen av å våkne om morran og føle seg greit uthvilt


"påskeferie-derpå" kan beskrives på mange måter; her var min.


er om ikke annet tilbake i byen.

hatt det godt i fageråsen.
-og skulle ønske ferien kunne vart desto lenger.

tilbake i byen betydde visst også tilbake til et småkaotisk hode.
ikke vet jeg hvorfor.
kanskje jeg ikke har godt av bylufta.
-jeg hadde det i alle fall ikke slik oppe i fjellheimen, og godt var det.

og nå lengter jeg allerede så smått tilbake til bekymringsløse dager med late morgener, forholdsvis aktive dager med aktiviteter i et snødekt landskap, rolige kvelder og altfor mye god mat å fråtse i.

Med aldri så lite vemod tenker jeg allerede tilbake og savner den varme utmattende følelsen man sitter igjen med i trynet etter å ha fått stekt seg en hel dag i påskesola i tindrende fjelluft.

-og om man ikke riktig enda skal begynne å glede seg til neste påske allerede,
kan man i det minste se frem til alle soldagene man forhåpentligvis har i vente i månedene fremover.

Det er påske og jeg har ferie.
Det er deilig med litt fri igjen.

Har allerede vært en tur på hytta,
der fikk jeg go'følelsen og fotograferte masse.
Lyst til å redigere bildene fikk jeg også,
men det fikk jeg selvsagt ikke tid til.
Typisk.

Alt i alt så flyr tiden sin vei og jeg ønsker meg mer tid og mer fri.

Hodet er ustrukturert og kaotisk for tida.
Det tærer.

Skulle jeg satt bilde på hvordan jeg opplever hodet mitt i blant,
måtte det blitt noe i denne duren:



















(tok forøvrig bildet nå da jeg var på hytta)


Satser på at fjellluft og et par turer i bakken gjør susen.
Noen dager til ute av byen kan vel ikke akkurat skade.
For i morra drar jeg til fjells!
Trysil og Fageråsen kaller!

Huhei,
til carving jeg grugleder meg!

Lyst og tiltaksløshet

Jeg synes det er spennende og frustrerende
hvordag disse to følelsene henger sammen i livet mitt.

Jeg har lyst til så mye.
-lyst til ditt,
-lyst til datt
-og lyst på en hatt!

Men når så tid og anledning byr seg,
orker jeg ikke eller har rett og slett ikke lyst der og da til å gjøre det.

Og når først den dårlige samvittigheten har gitt seg,
melder gjerne lysten seg på ny.

-Lysten til å f.eks rydde et rom jeg aldri orker å rydde når jeg kan.

Påskevær med solbriller på

Selv om solen ikke skinner i dette øyeblikk
vil den gjøre det i morgen.
Det har den faktisk gjort HELE uka,
noe som er intet annet enn nydelig.

Strålende sol fra klar, blå himmel,
hva mer kan man ønske seg?
-på vei til og fra jobb og på jobb ute i barnehagen.

Sola varmer bra når den er på sitt høyeste
og gjør en skjermet solvegg en yndet plass å befinne seg.
Ellers er fuglekvitring og bar asfalt
andre gode vårtegn å fryde seg over.

Jeg gleder med i alle fall over at våren så smått er på vei,
[bank i bordet!]

-og feirer godværet med nok en søndagsskitur i vår elskede Østmark.

snøføyk og telefonkiosk

igår så jeg en dame bruke telefonkiosken i Abildsøkrysset.
Synet gledet meg. Jeg håper ikke den vil forsvinne.
Telefonkiosker er både koselige og nostalgiske,
og egentlig ganske kjekke å kunne ha tilgjengelig
hvis uhellet skulle være ute og mobilnettet nede.

ellers er det noe lignende snøstorm i Oslo
og det føyker som bare det bare man kaster et blikk ut av vinduet.
Man skulle jo kanskje tro vinteren snart var over,
men tydeligvis ikke. Heldigvis plager det ikke meg.
Jeg setter stor pris på en lang, fin og hvit vinter,
istedenfor slaps og dritt. Og i morgen er det meldt fint vær
så da skal jeg ut på ski og benytte den hvite vinteren i Østmarka.

(Og, apropos, jo lenger snøen holder seg, desto fortere kan det bli vår,
-som også er ganske fint. Innimellom snøføyk skinner
jo sola noen dager som om det skulle vært påske
og fuglene kvitrer allerede som om det skulle vært midt i mars.)

MIN KJÆRE GAMLE MORMOR, 90 ÅR!

I anledning av at mormor blir hele 90 år i dag
vil jeg gjerne legge ut et bilde av jubilanten.

Det er i det hele tatt en utrolig alder
og jeg er veldig takknemlig for at mormor fortsatt er med oss.

Dette bildet ble tatt i desember
og var ett av bildene jeg leverte inn til eksamen på Bilder Nordic før jul.
Bildet var en del av en bildefortelling om "minstepensjonisten mormor".

Nyttårs-fortsett?

Nyttår er forlengst(?) historie
og ble feiret med brask og bram i Casa de Kaufmann.

Selv om det kanskje er noe sent å proklemere nyttårsforsettene sine nå,
vil jeg gjerne gjøre det for det.

Jeg pleier ikke å ha nyttårsforsett
og om jeg så har, pleier jeg å holde det for meg selv.

-men i år har jeg satt med tre forsett jeg gjerne vil dele med dere,
fordi de er inspirert og utviklet på grunn lag av andre.


1. LÆRE MEG Å SLAPPE AV MED GOD SAMVITTIGHET. Camille fikk meg til å innse at jeg egentlig er ganske dårlig til å slappe av og foreslo at jeg burde lære meg det. Jeg la på 'med god samvittighet' og tilsammen fikk jeg et aller tiders nyttårsforsett jeg akter å gjennomføre med ti i stil!

2. ROCKE MED ROCKERING TIL JEG BLIR ØM OG STØL I MAGEN SÅ OFTE OG LENGE JEG ORKER. Ingrid introduserte meg for et fantastisk vesen da jeg var på nyttårslunsj nyttårsaften, nemlig rockeringen "innersvingen". Jeg påsto jeg ikke kunne rocke, men etter et par mislykkede forsøk var jeg hekta og rimelig mørbanka i magen etter flere minutter med rocking. Hjem bar det og før det gamle året rakk og svinne hen hadde man fått bestilt seg rockering til eget bruk. Artigere kan vel ikke magetrening bli!

3. RYDDE ROMMET 15 MINUTTER HVER DAG TIL DET ER SÅ RYDDIG SOM JEG ØNSKER AT DET SKAL VÆRE. (men kan selvfølgelig bruke lengre tid om jeg ønsker.) Jeg har klaget over et rotete rom siden jeg flyttet hjem fra Sunnfjord og, dessverre, lider rommet mitt fortsatt av post-kaotisk rot. Dette akter jeg nå å gjøre noe med. Jeg har sett meg lei på at det er rotete, men at jeg aldri tar meg tid til å gjøre noe med det, så etter oppfordring fra Yvonne skal jeg nå rydde et kvarter hver dag. (Lurer på hvor mange dager det tar meg å få det i den tilstanden jeg ønsker..)



(Ønske meg lykke til?)