Det går alltid et fly..

Dagen da om ikke alt, så mye gikk galt var tydeligvis mandag. Hadde en noe strabasiøs dag i går, men heldigvis fikk den noen lyspunkter utover dagen også. Dette blir et langt innlegg om strabasiøsitetene og lyspunktene som løftet det hele.

Men før jeg forteller om dem, må jeg fortelle om den noe harde og brutale starten jeg fikk på dagen i går. Den toppet seg gråtkvalt foran en stengt gate på Gardermoen, og startet i riktig tid da jeg sto opp etter litt for få timer med søvn. Jepp, jeg mista flyet mitt i går! At det går an. Og det verste er vel at det egentlig ikke skyldtes noe spesielt i det hele tatt, jeg må fullt og helt ta det på egen kappe da tida rett og slett må ha gått fra oss i morgentimene i går!

Jeg sto altså opp til rett tid, men av en eller annen mystisk grunn gikk minuttene fra oss, uten av vi tenkte noe spesielt over det, verken mamma eller jeg. Det var først i bilen det slo meg at vi var litt sent ute, og da det var en time til flyet gikk satt vi fremdeles i bilen et godt stykke unna Gardermoen, og ergret oss litt over at vi ikke hadde tenkt noe videre over at det var mandag og rush på denne tiden av døgnet i Oslo. Sløvt, jeg vet. Men sånn kan det gå.

Da vi endelig kom oss til Gardermoen var det vel en halvtimes tid til flyet gikk. På automatene fikk jeg beskjed om at innsjekken var i ferd med å stenge, og at jeg måtte gå dirkete til innsjekken for å få sjekket inn. I skranken sjekket de meg inn, men fortalte meg samtidig at baggasjeinnsjekken var stengt! Damen sa at jeg fikk forsøke å ta med meg baggasjen gjennom sikkerhetskontrollen og jeg lurte på om hun tulla. Før jeg i det hele tatt stelte meg i køen, fikk jeg fort bekreftet det jeg regnet med, -jeg kunne da ikke ha med meg den i gjennom securityen! Nei vel.. Hvorfor sier de sånt i innsjekken da?? Damen sendte innsjekken et surt blikk og sa at de bare sendte problemene videre..

Javel. Så sto vi der rådville litt, men med en kjapp telefon fikk vi fort avklart at Kim som skulle ta flyet én time senere enn meg, kunne ta den med for meg. (Takk snille snille Kim!) Så med et problem løst, stilte jeg meg i den lange og folksomme køen til sikkerhetskontrollen. Selvfølgelig var det jo også masse masse folk her, så jeg sto jo omtrent og trippa i køen med forvisning om at flyets avgang nærmet seg med stormskritt. Jeg flyttet meg på et tidspunkt en hel rekke frem, da jeg spurte om å komme foran ei jente. Endelig min tur, måtte jeg jo hale ut pcer og eksterne harddisker fra den stappfulle ryggsekken min, men selv om jeg gjorde det jeg pleier, ble sekken gjennomlyst to ganger, før de etter hvert tok den til side og begynte å grave i den. De så visst ikke i gjennom sekken! (Hadde sykt mange kladdebøker i den..) Febrilskt prøvde jeg å forklare at jeg hadde sykt mye ting i sekken, masse ledninger og kladdebøker og at flyet mitt gikk snart! Jeg dro ut kameraledninger og dataledninger og mer, tror dama så hvor stressa jeg var og hvor mye dritt jeg hadde i sekken, så hun kikket så vidt i gjennom hovedrommet i sekken min, og sa det var greit. Takk!

Jeg tok pcen under armen, og satte stø kurs mot gate 19. Småløp gjorde jeg også etter hvert. ”Gate closing” sto det på tavlene. Men fy så langt, det skulle være ned dit da! Endelig fremme var det ikke en kjeft å se. Andpusten kikket jeg opp på tavla; ”Gate closed”. Noen tårer piplet frem i øyekroken. Javel, hva skjer nå?

Jeg fikk samlet meg litt, ringte mamma og ga beskjed om at jeg ikke hadde rukket flyet og at Kim dermed ikke trengte å ta med bagasjen, og fikk etter hvert manøvrert meg fram til en av skrankene til Norwegain. Billetten var tapt. Jeg måtte kjøpe ny. Neste fly gikk ikke før elleve, og billetten kostet mange hundrelapper.. Hva er den billigste du har da? Etter litt og frem tilbake, kom vi frem til at siden jeg kunne reise i løpet av de neste 24 timene, så ville det lønne seg for meg å bestille billett på nett hjemme.

Jeg takket for meg, og trasket mot sikkerhetssjekken for å finne en mulig utgang. I midten av sikkerhetskontrollen fant jeg den. Det er en glassgang, brukes også til rullestoler, og med tungt hjerte gikk jeg gjennom denne glassgangen, og følte meg som en blanding mellom en VIP og en utstøtt medborger.Nå ville jeg bare hjem. Jeg kunne uansett ikke rekke mattetimen jeg skulle rekke, og siden jeg mente vi ikke hadde noen forelesning i Pedagogikk dagen etter, så ville jeg bare hjem og sondere terrenget for en greit rimelig billett tilbake til Trondhjem.

Så nå har jeg opplevd det også! Bør vel i det minste ha lært en ting, en gang for alle nå; -vær ute i god tid når du skal ut å fly! Broren min skjønte ikke hvordan det var mulig og det rare er jo at jeg heller ikke skjønner hvordan det gikk til. Men men, nå er jeg en erfaring rikere. En erfaring jeg helst ikke vil gjenoppleve. Heldigvis var det ikke liv om å gjøre i denne omgang. Ingen skandale skjedd, og jeg og mamma kunne ikke annet enn å klemme hverandre og le litt av det.

Som jeg nevnte innledningsvis, kom det også flere positive ting ut av jeg fikk litt ekstra tid i Tigerstaden. For det første fikk jeg truffet Nat. For turen vår til Gardermoen var nemlig ikke helt bortkasta. Min bror Frodes thailandske samboer Sa kom nemlig fra Thailand samme morgen med sin thailandske datter Nat, som nå skal bo her og begynne på norsk skole! Så siden broren min ikke har den største bilen i verden, tok vi et par kofferter for dem i bilen vår. Så heldigvis var ikke turen helt bortkastet. Og i den sammenheng fikk jeg også hilst på Nat. Hun var fryktelig søt og jeg er kjempespent på hvordan det kommer til å gå med henne nå i tida fremover. Forhåpentligvis går det fint. Hun er i fin alder, til å bli greit integrert og samtidig lære seg språket fort. Skal bli spennende å se hvor mye hun prater neste gang jeg ser henne!

Videre ble det også tid til en liten solskinnstur i det flotte været værgudene beriket Oslo med i går med min kjære mor. Ute på tur langs Østensjøvannet traff vi også på noen av Lopperudbarna mine. Alltid hyggelig å se igjen barna mine, selv om jeg så dem for en liten uke siden!

Time hos Abelone klarte vi også å få fikset, til farging av øyevipper og litt stuss på luggen. Besøket her var vellykket på flere måter, for hadde jeg ikke farget øyevippene mine og samtidig fått litt farge på øyelokkene mine, hadde jeg ikke huske at jeg skulle ha med meg øyeskyggen min oppover til Trondheim, så takk Synnøve!

Videre fikk vi levert bøker på biblioteket, og hentet de nye brillene mine hos Specsavers på Manglerud. Så nå er jeg brillefin om dagen 8-)

Til middag ble det både rester av mammas nydelig kjøttkaker og svenske kjøttboller, før jeg tok meg turen et visst sted, i anledning at det var mandag kveld. (Allerede i bilen på vei hjem fra Garermoen slo det meg, med et stort smil, hva jeg skulle gjøre i anledning at jeg var hjemme en vanlig mandags kveld i Oslo! –Mamma vet du hva jeg skal i kveld?? –Nei.. –Det er mandag?? –Åja, du skal på korpset.) Jepp! Jeg skulle på LUK-øvelse, hurra! Jeg gledet meg veldig og det var meget trivelig å se kjente og kjære igjen! Dessverre var ikke Lise hjemom før spilling, så da ble det ikke noe trompet å låne og dermed heller ingen spilling på meg. Det var både litt rart og vemmelig å bare sitte på sidelinjen uten å være med på å spille selv, men det var i det minste gøy å høre litt korpsmusikk igjen og høre hva de holdt på med og sånn!

Etter endt øvelse, tok jeg en telefon til Eirik siden det tross alt var rett borti nabolaget. Så tok meg i samme slengen en tur bort til han. Meget gledelig å se den karen igjen!

Vel hjemme igjen, tok jeg plass i sofaen med min mor, og kikket litt på tven før jeg etter hvert la meg ned på sofaen. Da vet man hva som skjer.. Litt fortumlet våknet jeg etter litt tid, omtåket og stuptrøtt, så da var det bare å famle seg opp trappa og komme seg i seng. Og at jeg sov hardt i natt, var vel bevis nok for enhver da mamma vekket meg litt over ni i morges og skrivebordslampa mi fremdeles sto på..

Tirsdag rakk jeg og mamsen også en tur på åpningen av nye Lambertseter senter. Der var det folksomt og masse nye flotte butikker! Nesten så flott var det, at man begynte fort å lure på hvordan dette skulle gå rundt. Vel tida, vil vel vise hvordan det går. Men det var et godt utvalg av butikker i alle fall. To bokhandler, tre barnebutikker, HM, Lindex, vinmonopol, Jernia, G-sport, apotek, skobutikker, Clas Ohlsson og masse mer! Masse fine caféer var det også. Samson var der enda, men i tillegg var det nå også Jordbærpikene, Bakerens kone og Lille Persille der! Jammen, ska sei. Var også innom det nyebiblioteket. Det var greit, men litt trangt og smalt på en måte. Det hadde på en måte fått en sidefløy mellom gamle Symra og bilveien, så biblioteket var relativt smalt, men over tre etasjer..

Så etter endt rundtur på senteret, avsluttet vi det hele med en en baguettligendne sak med kylling og chilimarineret fetaost fra Bakerens kone, som forøvrig var veldig god og vendte snuta hjem. Toget 14.17 fra Oslo S måtte rekkes!

Og det rakk man, så nå er man endelig på plass i Trondheim igjen! Hurra!