på høylys dag
-på åpen gate

Tirsdag opplevde jeg en skremmende side av Oslo på altfor nært hold. Den siden folk som er utenbys fra gjerne har vane for å kommentere når vi snakker om å bo i Oslo by. En side av Oslo jeg har sett fint lite til i mine omlag tjue år her i byen.. -For ikke har jeg vært borti voldtekt, skyting, frastjeling eller lignende, men tirsdag befant jeg meg plutselig uhyggelig nærme en slik ekkel episode. La meg forklare:

Jeg sto på Jernbanetorget og ventet på trikken, da jeg så to gutter dukke opp ved fotgjengerovergangen. Først så det ut som de bare var litt kameratslige med hverandre og holdt hverandre over skuldrene mens de knuffa litt, men ettersom jeg fikk studert dem nøyere, gikk det opp for meg at det hele kanskje ikke var fullt så idyllisk. De beveget seg etterhvert bortover trikkestoppet på motsatt side av meg og det ble etterhvert tydeligere at det var en av dem som på en måte hadde overtaket og truet den andre. Det ble på et tidspunkt ropt etter noen andre. De forserte trikkestasjonen bortover; forbi menneskene som sto der i en merkelig rytme. Etterhvert stanset de opp i trikkeskuret rett overfor meg. Jeg fulgte aktsomt med og lurte på om noen skulle gripe inn, men det var i grunn ikke så mye folk der i det hele tatt, men fem-seks-sju stykker var det vel på hver av sidene av trikkestoppet.

Mens jeg fulgte med på episoden hoppet plutselig 'angriperen', som var av asiatisk opprinnelse, opp og regelrett skalla ned han andre. Jeg sto målløs og så at dette skjedde. Kikket rundt meg i vantro.
Var det noen andre som så hva som foregikk?
Hvorfor er det ingen som griper inn?

Litt tid gikk. Jeg husker ikke så godt detaljene, men jeg, som resten av menneskene som så dette, ventet nok med angst på om det skulle skje noe mer eller om det ble med dette. Det tok ikke lang tid, så tok asiateren sats igjen og skallet ned han andre igjen. Hvis jeg ikke husker feil, så datt han nå helt sammen og ned på bakken. Da asiateren så fortsatte med å sparke han som nå lå nede hadde jeg fått nok! Jeg kunne ikke bare stå og se på at dette skjedde! Jeg måtte gjøre noe! Så jeg SKREIK! Så høyt og hardt jeg kunne. Ikke husker jeg hva jeg skreik, men det var nok noe i denne duren;
'HEI! SLUTT MED DER! STOOOOOP!'

Jeg befant meg plutselig halvveis ut i trikkesporet på vei mot 'oppbankingen'. Jeg skreik mer. Prøvde forgjeves å få han til å stoppe. Dette kunne ikke skje. Jeg var skremt. Jeg var redd. Jeg var sint.

Jeg husker ikke så mye detaljer fra hva som skjedde videre. Hele episoden var så uvirkelig. Det skjedde så fort. Jeg ble bare kastet inn i det. Jeg var skrekkslagen, skremt, frustrert og sint på en gang.

Etter at jeg hadde gjort et framstøt ved å skrike og hadde nærmet meg oppbankingen, kom det heldigvis flere til. Først ei dame med pels fra samme side av trikkestoppet som meg, etterhvert enda flere. De 'asiateren' hadde ropt etter, dukket nå opp og begynte å denge løs på han som lå nede. Han fikk seg noen slag og spark regner jeg med. Og vi andre rundt, prøvde å holde dem unna, men jaggu prøvde de seg likevel på å banke han mens vi andre var der!

På et tidspunkt sto jeg og skrek asiateren midt opp i trynet.
-"HAN STJELE PENGER FRA OSS... 30 000. HAN VAR VÅR GJEST"
-"MEN DET ER IKKE SÅNN VI GJØR TING HER I NORGE! DU SLÅR IKKE!"

Det var et sant kaos. Tre ilsinte gutter svirrende rundt, som flere ganger prøvde å denge løs på den siste gutten. På et tidspunkt tok jeg og en annen mann tak rundt livet på en av gutta som ble ropt etter og praktisk talt kastet han vekk fra han som lå nede.

Vi fikk reist opp han som hadde fått seg noen slag. Dama med pels sto som en buffer foran han. Gutten hadde et solid leireavtrykk over det ene øyet og du så på hele han at han ikke hadde det bra.

Tanken om at det var en viss sjanse for at jeg selv kunne få meg en på trynet murret i underbevisstheten da jeg nærmet meg "oppbankingen", men det var ingen grunn til å la være å reagere. Jeg tenkte som så at jeg hadde nok tålt en trøkk om han hadde prøvd seg. 'Asiateren' var uansett ikke stort større enn meg. Noe høyere, men desto tynnere. Jeg vet man ikke skal undervurdere andre, for alt jeg vet kunne han hatt svart belte i karate. Han kunne også hatt kniv eller det som verre var. Men jeg antok at det ikke var snakk om noen av delene. Alle guttene var av minioritetsbakgrunn og på min alder, altså relativt unge. Det var ikke snakk om noe gjengoppgjør, men om han kom til å være voldelig tilbake ante jeg fint lite om. Det gikk fint. Hverken asiateren eller noen av de andre gutta viste tegn til å ville gyve løs på andre enn gutten.

Jeg har i ettertid også konkludert med at jeg reagerte som jeg gjorde fordi jeg kan rett og slett ikke stå og se på at noen blir banket opp på den måten uten å gjøre noe. I verste fall kunne gutten ha blitt invalid etter bare et par solide spark mot skallen. Mitt eneste valg var å gripe inn på en eller annen måte.

Etterhvert dukket det vektere opp. Hele situasjonen var kaotisk, men det roet ned det hele litt. Det er vanskelig å vite hva som er sant i en sånn situasjon. Det var tydelig noe som lå bak dette raseriet. Om det var frastjeling av penger eller ikke vites ikke, men som vi prøvde å fortelle dem, dette er ikke måten å løse det på! På et tidspunkt prøvde gutta og hale med seg gutten de hadde prøvd å banke, mens de sa; "Ok, vi ringe politiet..." Ikke om de fikk ta med seg han alene!

Jeg vet ikke så mye mer av hva som skjedde, for da trikken min kom løp jeg i smått panikk og redsel tilbake til andre siden av trikkestoppet. Jeg anslo at det var såpass mye folk der og vektere at jeg tenkte det ville gå greit. Det var ikke så mye mer å få gjort for min del uansett. Vi hadde stagget gemyttene.

Kanskje var det feigt av meg. Men da jeg satt meg på trikken var jeg helt skjelven. Hva hadde jeg nettopp opplevd?