"da pappa fikk tåre i øyekroken"

Dagen i dag er en litt spesiell dag.

Ikke fordi det er min første hele dag i gamlelandet på en god stund,

heller ikke fordi det er fastelaven.

Det har, til og med, ikke noe å gjøre med at det er akkurat en måned siden jeg fylte tjue å gjøre.


I dag er det nemlig akkurat ett år siden jeg bestemte meg for å at det var på Sunnfjord jeg ville gå. Ikke på Lofoten, eller Skjeberg, Jæren eller Viken, men på fotografi på Sunnfjord Folkehøgskule i Førde. Byen Førde, jeg ikke ante var et såpass stort sted som det faktisk er. Ett valg jeg stort sett har vært veldig fornøyd med. Sikker kunne jeg umulig være, men jeg husker at det var veldig viktig for meg å føle meg fortrolig med det valget jeg tok der og da. Men som jeg fremdeles mener, så tror jeg egentlig at jeg hadde trivdes godt, uansett hvilken skole jeg hadde valgt å gå på. Jeg tenker, fra tid til annen, på hvordan det ville vært hvis jeg hadde gjort et annet valg for ett år siden, og tanken plager meg litt. Ikke fordi jeg mistrives, men fordi jeg lurer på hvordan ting ville vært hvis jeg hadde vært et annet sted enn jeg er nå. (Akkurat nå befinner jeg meg rikitgnok i Oslo, men hvis jeg ikke hadde valgt å tilbringe året mitt i Førde.) Sånne tanker er ikke helt sunne, men de dukker likevel opp i hodet mitt, fra tid til annen. Jeg gnager gjerne litt på dem, leker litt med tanken, før jeg dytter dem ut av det vinduet de kom inn. Nok for være nok, jeg trives jo der jeg er, hvorfor gjøre det vondt verre?


og lurte du forresten på hvorfor pappa fikk tåre i øyekroken?
Det var da herrene tok gull i skiskytterstafetten tidligere i dag.
Magisk!

GUL BIL!

Jeg har det utrolig bra, så langt, på tur. Tonen i gruppa er god, folk har godt humør og er glade. Det liker man. Jeg har tørr humor, og skaper latterlige situasjoner med at jeg skvetter, sier teite ting eller noe annet vittig – rett og slett- stortrives jeg.

Opplegget her er jeg veldig imponert over. Vi har hele tiden med oss en egyptisk reiseleder vi kjenner; Ali eller broren hans Ezz, som nå er med oss fremover. I tillegg har vi egen minibuss med sjåfør, og guide, på de stedene man trenger det.

Jeg synes Egypt er spennende! Kairo yrer av liv, og for en trafikk! Her betaler man for lappen, kjører alt annet enn der kjørefeltet er, tuter, blinker med lys og hiver seg ut og inn av felt. Det er spennende bare å kjøre bil. Man ser mye slitne boligkompleks, og mange triste byområder generelt, men likevel, jeg vil faktisk påstå at Egypt er eksotisk!

Jeg har lagt inn et blogginnlegg på fotobloggen, så sjekk ut den for litt mer informasjon om hva vi har gjort de siste dagene, men jeg vil nevne et par ting. For det første var turen til pyramidene bra. Det var stort å se dem, og jeg synes jeg fikk tatt en hel del bra bilder. Var på markedet i Kairo i går, og det var kjempegøy. Bare synd vi ikke hadde mer tid. Fikk absolutt ikke tid til alt det jeg ville, noe som jeg irriterer meg over i dag. Men noen av de samme sjansene byr seg vel igjen, forhåpentligvis, i Luxor.

Gul bil-leken er helaktuel her for tida, og jeg og Kathrine leker den mer eller mindre hver gang vi kjører minibussen. Det er festlig, og vondt! GUL BIL! KLASK! AUU!! Vi har også fått med oss både Ali og Ezz på leken, så i blant får de med seg et solid klask på låret! Ellers, har jeg tørr humor for tida, og slo til med minst to ganske tørre i forhold til Ezz, som utales mer som ”Aszz”. Dermed ble ”As if” og ”in my ass” veldig treffende kommentarer i dag.

Ellers, turen går til Siwa i dag, det blir spennende og annerledes! Det blir en dag med bare kjøring, men blir greit nok det. Aner ikke når neste gang jeg kommer på nett blir, for alt vi vet, har de internett på hotellet i Siwa, det skal visst være et ganske så fint hotell vi skal bo på der.

Til da, skal jeg fortsette å kose meg på tur,
også talast me!

På kanten av et eventyr?

I morgen drar jeg til Egypt- på fototur i 17 dager. Jeg tror det blir en utrolig bra tur. Ser enormt frem til å oppleve nye ting, fotografere og ha det kjekt i lag med folk.

Jeg håper jeg står på kanten av et lite eventyr. Et egyptisk eventyr. Turen virker veldig variert og fin, og det er så mange av de tingene vi skal jeg faktisk har lyst til. Selvsagt, skal vi blant annet også kjøre mye buss, men for meg er det bare rekreasjon, så jeg tror ikke det skal være så ille.

Hva jeg gleder meg til? Først og fremst, gleder jeg meg til å se Karnaktempelet og noe som heter Shaly i Siwa (en oase vi skal besøke i ørkenen, helt helt vest mot Libya.) Dette er et bygg som opprinnelig var lagd i sand og kalk, men som etter regn har sunket sammen til å bli et fasinerende og spennende fotoobjekt av et "dødt" byggverk. Jeg tror det blir "stort" å se de store pyramidene, ser for meg at tur i varmluftsballong over Luxor kl. 5 om morgene kommer til å sette inntrykk, både gleder og gruer meg til å kjøre ATW, men ser virkelig frem til å snorkle og bade fra båt i Rødehavet! Å gå på det egyptiske markedet blir et høydepunkt, forhåpentligvis fotografisk, og jeepsafarien i Siwa vil forhåpentligvis gi fine bilder, men forhåpentligvis ikke altfor mye sand i mine sokker eller i kameraets vitale deler. I Alexandria blir det spennende å se biblioteket, som er designet av Snøhetta og besøke Citadellet. Ellers, får vi ta det litt som det kommer, jeg tror i alle fall, dette vil bli litt av ett eventyr!

Ellers, planlegges det et komplott mot meg i Egypt- de har nemlig tenkt til å selge meg for kameler. Minst 22 sier jeg bare! Så hvis jeg ikke kommer hjem igjen den 21. februar, vet dere i hvilket land dere må starte og lete.

For de nysgjerrige skal vi prøve å få blogget litt i løpet av turen; så følg også med på http://www.sunnfjord-foto.blogspot.com/. Der kan dere også lese reiseruta vår for turen og se det foreløpig planlagte opplegget for turen.

men, hey, nå er klokka mye. Vi drar i morgen tidlig, og jeg har naturligvis ikke alt pakket og klart. Muligens blogges vi i løpet av turen, men hvis ikke, hils Norge fra meg!

CD COVER

Siden jul har vi hatt i oppgave å produsere et forslag til CD COVER, og forrige uke skulle utstillinga opp.

Her er de tre jeg lagde som jeg ble aller mest fornøyd med.

Resten av fotolinjas cdcovre kan skues på;

www.sunnfjord-foto.blogspot.com.

Vi så en utrolig bra og kjempefin film i Jesus på lerrettet i dag. Den fikk et par tårer til å trille hos meg da den nærmet seg slutten, og fikk det rett og slett til å gjøre vondt i brystkassa. Filmen; "Pay it forward". handlet om en liten gutt som får en skoleoppgave som går ut på å forandre verden, og hvor han så setter i gang noe som blir til en beveglse, hvor hovedmålet da er å forandre verden. Bevegelsen går ut på at man skal gjøre tre gode gjerninger for tre andre, og så få disse til å gjøre tre gode gjerninger for tre andre, slik at det hele sprer seg og forhåpentligvis vil ende med at man forandrer verden. Haley Joel Osment, Helen Hunt og Kevin Spacey er sentrale skuespillere i filmen.

I etterkant av filmen snakket vi om det å kunne klare å forandre verden, ideen om å gjøre noe godt mot og for hverandre, hvorfor vi gjør noe godt for andre, og om vi gjør det for å få noe godt ut av det selv. Anders referte til Friends og sitatet; "there are none unselfish deeds", og mente "hardnakket", vi det ikke finnes noen uselviske gode gjerninger. Dette var ikke jeg enig i!

Det ble egentlig en veldig interessant diskusjon vi endte opp med, selv om vi trolig nok snakket litt forbi hverandre, fordi vi snakket såpass overfladisk om det, og vi så sikkert for oss ulike situasjoner i hodene våre. Men vi kom vel frem til at det å gjøre gode gjerninger mot en annen, som oftest fører til at du gleder andre, og da, samtidig, føler at du betyr noe for en annen, noe som, naturlig nok, vil gi deg en god følelse tilbake. Så egentlig biter det hele seg litt i halen. Jeg mener at man nødvendigvis ikke gjør en god gjerning for å få noe ut av det selv, men det hender jo fort at man får det "på kjøpet", og da også selv vinner på det. Som oftest kan vi altså se på å gjøre en god gjerning, som en vinn-vinn situasjon.

Likefremt, kan man også ha baktanker med en god gjerning, og vite at man sannsynligvis vil få noe ut av det selv, samtidig som man hjelper en annen. Og det er da gjerne her jeg mener den egoistiske gode gjerningen kommer inn i bildet.

Det aspektet, som også må taes med i regningen, er jo at man selv om man kanskje ikke direkte og helt bevisst går inn for å få noe ut av å gjøre en god gjerning, som oftest får noe godt ut av det i tillegg. Det hele er egentlig veldig nært sammenbundet. Men det er vel ikke galt å få noe igjen for det selv? Vi snakket en del om dette var egoistisk eller ikke, men det hele kommer jo an på hva hensikten var i utgangspunktet, og om du var bevisst på at du skulle få noe ut av det.

Det klassiske eksempelet her må være en situasjon hvor man hjelper en gammel dame over veien, og etterpå får god samvittighet for å ha gjort det. Noen mener da at handlingen dermed er egoistisk fordi man fikk noe ut av den selv, men hallo! Som jeg har prøvd å understreke, henger det hele veldig nært sammenbundet. Poenget var vel hvorfor man gjorde det. De færreste vil vel hjelpe en gammel dame over veien fordi man vil ha bedre samvittighet. Det er jo som regel den andre veien det går, man hjelper en gammel dame over veien og får i ettertid god samvittighet for å ha gjort dette. Å få god samvittighet da er det da ikke noe galt med, og heller slettes ikke noe egoistisk med. Jeg mener, uansett, at dette blir feil måte å vurdere om alle gode gjerninger er egositiske eller ikke på, for hvis man vrir og vender på en situasjon lenge nok, kan man vel i de fleste tilfeller komme frem til at man fikk noe godt ut av det. Det er jo ikke der godheten i gjerningen ligger. Godheten ligger i forhold til hvorfor du gjorde, ikke nødvendigvis hva du fikk ut av det i ettertid.

Om man trøster en person bare fordi man vil ha bedre innpass hos vedkommende er det jo helt klart egoistisk, men det samme kan ikke sies om en situasjon der man gi en person én klem fordi man på mange måter har lyst på én klem tilbake? Dette er jo to helt forskjellige utgangspunkt og hensikten med gjerningen er jo tydelig av forskjellig karakter. Dette er jo helt klart situsjonsavhengig, til tusen. Hvorfor velger vi å stoppe hvis vi kjører forbi en trafikkulykke? Fordi vi vil gjøre en god gjerning å få en god følelse etterpå? Nei, selvsagt ikke. Som Odd-Erling påpekte, er dette et typisk; "skulle da bare mangle" tilfelle. Dette er en god gjerning som burde være automatisk at man gjorde. Men hva med denne situasjonen da: Hvorfor velger man å besøke den gamle nabodamen en gang i uka? Er det på grunn av kakebiten og tekoppen du får der og ukebladene du får med deg hjem etterpå, ? Nei, selvsagt ikke, så hvorfor gjør man slike handlinger da?

Likeså, kom Sindre med en god rettetråd, for det er jo nettopp motivet for handlingen som kan avsløre om hvorfor vi gjøre en god ting mot andre eller ikke. Får vi noe ut av det selv, eller gjør vi det bare for å være grei?

Jeg mener altså at det finnes varianter av begge deler, mens Tor Emil og Anders, var litt uenige med meg, og mente altså, at man som oftest fikk noe ut av det selv. I og for seg, vil jeg jo si meg enig i dette, for som regel får man jo noe ut av det, men, for det første synes jeg det er viktig å skille på om dette er bevisst eller ubevisst og samtidig vurdere motivet for den gode gjerning. Men jeg mener også at det må finnes situasjoner hvor du går inn med en god gjerning, hvor du faktisk kan ende opp med å tape på det.

Vel, er det noen som har noen tanker om et slikt tema, del dem gjerne med meg- denne situasjonen fikk meg i alle fall til å tenke litt. Det var vanskelig å komme opp med situasjoner som passet inn der og da, noen som har noen situasjoner som kan passe inn til temaet?


Og denne idéen om å gjøre tre gode gjerninger mot tre andre og sende det videre, er slettes ikke dum. Jeg tror jeg skal vurdere å gjennomføre den, av ren og skjær godhet overfor mine medmennesker.

OH, HAPPY DAY!

I går var det gospelseminar her, derav tittelen. Dette var blant annet en av sangene vi sang. Men etter litt stemmebånd-mosjon, så vi Sister Act- det er en artig film! Vi har jo vært en ganske liten forsamling her på skolen denne uka, så synginga sto ikke akkurat helt i taket, men sett bort i fra det, synes nå jeg det har vært veldig godt på skolen den siste tida. Har det egentlig generelt bra med meg selv om dagen. -Tror det har en sammenheng med at jeg nå som det ikke er fullt så mye mennesker klarer å slappe av litt mer- og også, være meg selv i litt større grad. Samtidig blir jo vi som er igjen, enda bedre kjent med hverandre, noe som jeg synes er vel og bra.

Søndag er vår fridag, og jeg har brukt den til å gå morgentur med Beate, vaske klær, brette klær, hekle og se Sex og Singelliv, spise og spille litt gitar, før jeg da endte opp på fotorommet, som vanlig..

Men apropos Beate, for i går fikk jeg endelig julegaven min fra henne, jeg har nemlig drøyd med og hente den fordi jeg synes det er godt å glede seg litt til pakkene, og siden jeg ikke fikk somlet meg til å hente den før bursdagen min, fant vi ut at jeg skulle ta det etterpå, sånn at jeg hadde noe ytterligere å glede meg til. Bare kortet var jo helt fantastisk, og da snakker jeg både om hva som var skrevet i det, og hvordan det så ut. Gaven var en helt nydelig engel i en spesiell serie Beate er enormt glad i, og engelen var en symbolsk gave på hva jeg betyr for henne. En slik gave kan ikke annet enn å varme hjertet ens!

Utover dette, litt dokumentasjon på hva som har funnet sted på Sunnfjord folkehøgskule den siste uka:

-

Onsdag sto nålefilt på timeplanen og jeg og Amelie tok oss en liten gåtur hjem til Eli, hvor vi etter å ha sett på alle tingene hun har laget og har i heimen, selv laget denne søte lille fuglen. Etterpå spiste vi lunsj der med hjemmebakt brød. Mmm!

-

-

Anders benyttet den strålende januarsola i går, lørdag, og tok seg like godt en lesestund i sola med den første Stieg Larsson boka han lånte av pappa da han var hjemme hos meg:(I kveld var han forøvrig ferdig med den.)

--

I går var det bollebaking på høyt nivå her, og alle versene til nasjonalsangen ble sunget av hjertets lyst mens bollene stekte seg fine og brune i ovnen: