så hadde jeg regnkåpe likevel...

det er lenge siden jeg kunne begynne å fornemme våren i lufta og jeg kunne innse at de virkelige vårtegnene faktisk var reelle. Jeg har bare ikke fått blogget om det som jeg hadde planer om. Nå er det lenge siden jeg noterte ned en rekke tanker om temaet. Men jeg tenkte jeg likevel kunne dele dem med dere.

Nå er uansett våren et faktum og nå begynner det for alvor å bli skikkelig grønt også, det er så flott! Men med våren kommer også regnet, noe jeg er mindre begeistret over. Tirsdag måtte jeg begi meg hjem fra jobb i regnværet og siden jeg nylig var i Trondheim hvor det regner i hytt og pine, så har jeg innsett at det må være veldig praktisk med en regnkåpe til slikt møkkavær. Så da hadde jeg bestemt meg for å begynne å titte litt etter en regnkåpe helt til jeg plutselig kom på at jeg faktisk har en hengende, som jeg kjøpte meg i Førde i fjor! Ja, det sier vel bare litt om hvor mye jeg har brukt den, men nå skal det bli andre boller!

Og akkurat den samme problemstillingen råket jeg også utfor her, for bare noen uker siden, da jeg innså at "terrengjoggeskoene" mine rett og slett er utslitt. Jeg begynte til og med å prøve nye i butikken, da jeg plutselig fant et par hjemme, som jeg kjøpte meg før jeg begynte på folkehøgskolen! (og som jeg også brukte en del i fjor...!) Snakk, om å være klar over hva man selv disponerer..

Jaja,
da slapp jeg i det minste å investere i joggesko og regnkåpe med det første!


Så litt tankespinn om den nydelige våren:


ballek
sparkesykling
grus på grus på asfalten
leirete og våte gressmatter
fuglekvitring og overraskende lyse kvelder
gråten fra unger som har er ute og sykler for første gang
og tryner i første sving
muligheten for å prøve seg ute i det fri
-uten den helvetes drittjakka du har gått og drassa på i hele vinter
solbriller på enhver nesetipp
singlet på de som virkelig er sommerkåte
og vinterbleke legger hos middelaldrende damer som ikke skjønner bedre



Våren er for fullt i anmarsj
og jeg er bra med på notene.

men det har vært en bra vinter
og våren har,
tro det eller ei,
ikke vært dypt etterlengtet(!),
men når den først er her,
så er det bare å takke og bukke,
og følge lystig med på notene!

men kanskje ikke så mye som visse mennesker som jeg har observert;
-for jeg synes ikke så altfor mye om litt frodige og runde middelaldrende damer som stiller opp i leggkorte skjørt fredag 9.april på 79-bussen.
Så varmt er det da aldeles ikke!
og så varmt er det fremdeles ikke den 29.april!

-og så vinterbleke legger,
kan godt fremdeles holde seg innenfor
privatlivets yndede grenser i en lang stund til!