Hvor blir det av denne tida?

Jeg synes tida flyr av sted, og jeg skulle,
i alt for mange sammenhenger,
ønske at døgnet hadde flere timer,
-slik at jeg hadde mer tid til å gjøre både det ene og det andre.

Hvorfor strekker liksom ikke tida til?
Hvorfor blir det kveld før jeg har rukket alt jeg skal gjøre?
Hvorfor er ferien over før jeg har fått gjort halvparten av det jeg så for meg?
Hvordan kan sommerferien brått være over
-når det føltes ut som du nettopp hadde en hel evighet av fri foran deg?
Hvorfor er helgen over før du i det hele tatt har rukket å snu deg?
Hvorfor går alltid tida så fort når søndagskvelden nærmer seg mer og mer?

Nå sitter jeg i alle fall her.
Klokka har akkurat bikket mandag og jeg lurer på hvorfor
jeg ikke rakk alle de tingene jeg skulle gjøre denne helga.
Denne helga som jeg faktisk (og endelig!)
hadde et hav av tid til å bruke på å gjøre alle de tingene jeg trengte å få gjort.

Jeg må ha brukt dem på andre ting!
-Som å trene for eksempel.
Ikke at det var så dumt akkurat,
selv om jeg er stiv og støl som en gammel gyngestol for øyeblikket.
–Som å gå på utstillingen; ”My personal favorite spot” med Krat Kunstfagskole
og bli skuffet over at de ikke introduserte meg for noen nye steder i byen.
-Som å ta en tur loppemarkedet til Småbispan,
hvor jeg fikk kjøpt meg sammenleggbar gjesteseng fra Ikea til en hundrelapp
og tekopper, asjetter, skåler og en tepotte i kremhvit med fine riller på
til den nette sum av 60,-.
–Som å tilbringe søndagsformiddagen hos min barndomsvenninne Pernille
på en lunsj som endte med et besøk på 6 timer!
-Som å sitte én time på Tulle Fischer før stengetid
å lese ei barnebok og drikke kaffe
-Som å ’bistå’ Sandra fra flybussen og vente på bussen mot Stavset med henne siden hun akkurat mistet den og det var en halvtime til neste..
-Som å se ”Men who stare at goates” for andre gang,
når man egentlig skulle gjort andre ting

Da er det,
når jeg saktens tenker meg om,
kanskje ikke så fryktelig rart at man ikke får gjort alt man hadde sett for seg,
eller?