himatt

Om få timer sitter jeg på flyet til Oslo.
Det blir både godt og rart å komme hjem en tur igjen.
Skal være hjemme halvannen uke nå faktisk,
så når jeg så er tilbake her i Trondheim igjen,
blir det sikkert rart også kan jeg vedde på..

Egentlig skjer det nok neste uke, særlig på Samfundet, til at jeg egentlig fint, ikke hadde trengt å dratt hjem. Men tanken var at når jeg først hadde muligheten til å dra hjem for en såpass lang periode, ville jeg gjerne benytte med av den, siden neste tilsvarende sjanse, trolig ikke byr seg før til jul. Om det blir en helgevisitt til Tigerstaden utover høsten, er jeg neimen ikke riktig sikker på, men håper vi muligens kan få til noe slikt. Samtidig var jeg vel ikke helt klar over hvor mye gøy som faktisk skjer neste uke heller. Ikke vil jeg egentlig dvele så mye mer med det heller, for nå gleder jeg meg selvsagt til et opphold hima!

Uansett. Har ikke blitt så mye blogging i det siste. Beklager det.
Var offer for massive inntrykk i startfasen her oppe, og det resulterte i litt iherdig blogging i starten. Nå har hverdagen satt seg, tida strekker ikke helt til og blogging blir fort underprioritert om ikke den gnager for mye på hjernebarken, -og det er i grunn godt. Det vil med andre ord si at jeg trives her i barteby!

Vel hjemme i Tigerstaden har jeg planer om å treffe mye venner samtidig som jeg får lest meg opp på det som trengs. Har også et par oppgaver som skal leveres neste uke, så i slutten av uka, drar jeg på hytta, for å vie full konsentrasjon til studiene mine. Det blir godt det. Å komme på hytta altså!

Når jeg nå tar turen hjem lovet jeg meg selv en ting da jeg pakket snippesken hit opp, og det var at jeg har nok klær hjemme! Jeg bestemte meg for ikke å tå med noen klær ned, og heller leve på det som ligger igjen i klesskapet! Det kan bli interessant, men jeg vet vel innerst inne at det står ganske greit til i klesskapet hjemme. Tar likevel med meg noe klær hjem, og det er treningstøyet mitt, som jeg skal benytte muligheten til å vaske hjemme, siden det kan virke som om det er et eller annet som ikke er helt bra med vaskemaskinen her akkurat nå. Det virker nemlig som den får klærne våre til å nuppe, klær som aldri har nuppet før, nupper nå bare etter en vask i den maskina, og det er mistenkelig. Vil helst ikke utsette de fine mikrofiberklærne mine for sånt, og håper dermed at huseier løser problemet med ny vaskemaskin!! (I wish..)

Det er forøvrig blitt veldig til høstlig og kjølig ute nå!
Var ute og vandret litt i ellevetida i kveld, og da var ørene mine såpass stive og kalde etter fem minutter at det gikk opp for meg at det faktisk omtrent er tid for å tre på seg lueplagget igjen! Det var egentlig en litt deilig oppdagelse, samtidig som det også har godt opp for meg at jeg snart har behov for tjukkere jakker. Godt jeg skal hjem, så jeg får med meg litt jakker oppover!

Men nå må jeg takke for meg,
også prates vi kanskje i Oslo!

OSLO baby, watch out, I'm coming home!

Hvor blir det av denne tida?

Jeg synes tida flyr av sted, og jeg skulle,
i alt for mange sammenhenger,
ønske at døgnet hadde flere timer,
-slik at jeg hadde mer tid til å gjøre både det ene og det andre.

Hvorfor strekker liksom ikke tida til?
Hvorfor blir det kveld før jeg har rukket alt jeg skal gjøre?
Hvorfor er ferien over før jeg har fått gjort halvparten av det jeg så for meg?
Hvordan kan sommerferien brått være over
-når det føltes ut som du nettopp hadde en hel evighet av fri foran deg?
Hvorfor er helgen over før du i det hele tatt har rukket å snu deg?
Hvorfor går alltid tida så fort når søndagskvelden nærmer seg mer og mer?

Nå sitter jeg i alle fall her.
Klokka har akkurat bikket mandag og jeg lurer på hvorfor
jeg ikke rakk alle de tingene jeg skulle gjøre denne helga.
Denne helga som jeg faktisk (og endelig!)
hadde et hav av tid til å bruke på å gjøre alle de tingene jeg trengte å få gjort.

Jeg må ha brukt dem på andre ting!
-Som å trene for eksempel.
Ikke at det var så dumt akkurat,
selv om jeg er stiv og støl som en gammel gyngestol for øyeblikket.
–Som å gå på utstillingen; ”My personal favorite spot” med Krat Kunstfagskole
og bli skuffet over at de ikke introduserte meg for noen nye steder i byen.
-Som å ta en tur loppemarkedet til Småbispan,
hvor jeg fikk kjøpt meg sammenleggbar gjesteseng fra Ikea til en hundrelapp
og tekopper, asjetter, skåler og en tepotte i kremhvit med fine riller på
til den nette sum av 60,-.
–Som å tilbringe søndagsformiddagen hos min barndomsvenninne Pernille
på en lunsj som endte med et besøk på 6 timer!
-Som å sitte én time på Tulle Fischer før stengetid
å lese ei barnebok og drikke kaffe
-Som å ’bistå’ Sandra fra flybussen og vente på bussen mot Stavset med henne siden hun akkurat mistet den og det var en halvtime til neste..
-Som å se ”Men who stare at goates” for andre gang,
når man egentlig skulle gjort andre ting

Da er det,
når jeg saktens tenker meg om,
kanskje ikke så fryktelig rart at man ikke får gjort alt man hadde sett for seg,
eller?

(jeg var)

DETT I NESA

(igår)

Derfor hadde jeg store planer om å syte litt over dette i bloggen,
men så var jeg, plutselig, på mirakuløst vis, ikke noe særlig tett i dag!
(Skal ikke klage på det!)

Bare krysser fingeren for at dette var det jeg fikk for denne gang.
Det er så mange rundt meg som går og hangler litt nå,
så hadde nesten forberedt meg på at jeg var i ferd med å brygge på noe,
men da er det kryss i taket og bank i bordet for det motsatte!

Ellers har det for lengst bikket over mot høst her.
Egentlig skulle jeg meddele at det var høstlig her oppe for flere uker siden,
da var det, om muligens, en større 'sensasjon' enn det er nå,
men så langt kom jeg visst aldri.

Varmefesten og alle soldagene vi ble beæret med forrige uke,
'lurte' oss alle litt også for en stakket ukes tid,
(noe undertegnede forøvrig satt stor pris på)
men nå er altså høsten og det mer normale Trondheimsværet mer i anmarsj,
og regnjakka er en god venn å ha, til, mer eller mindre, enhver tid!

Det som er så godt med høsten er at du kjenner det på lufta. Den er så frisk og klar, og klarner hodet på et blunk. Du blir ikke slapp, eller svett, eller varm av å gå ut, nei du føler deg desto mer opplagt og pigg, og det er kanskje noe av det jeg liker aller best med denne årstiden!

Merket også godt at det var litt ekstra rått da jeg var ute på en liten spasertur i duskregnet i dag. Råheten trekker liksom litt inn i deg gjennom klær og regnjakke, samtidig som du begynner å kjenne det stikke litt under litt for tynne klær hvis man blir stående for lenge stille. Men det er nok slik høsten er det, på godt og vondt.

Ellers har jeg fått utforsket litt bymark de siste dagene!
-og det har vært både behagelig for kropp, sinn og sjel,
med en gåtur i Trondheims utmark, eller burde jeg kanskje si innmark?

Søndag var nemlig jeg og Sandra på oppdagelsestur i Byåsenmarka, og den fant vi og ble, samtidig, meget sjarmert, av de små søte tursti-veiene som eksiterte der. Mye trivligere enn de 'kjerreveiene av noen grusveier' vi fort trasker rundt på i Østmarka! Vi fant Theisendammen, og en tilhørende demning, oppdaget at turstien gikk langs en golfbane (noe jeg kanskje ble desto mer overrasket over) og vi fulgte etter hvert en sti mot Sommerseter, som viste seg å tilhøre, eller i alle fall, ligge i nær forbindelse til golfklubben. Så vandret vi glade videre og oppdager Baklidammen og nok en demning, før vi omsider vendte snuta hjemover godt fornøyde med en drøy time på tur i skogen igjen!

Mandag skinte sola i Trondheim by igjen, og jeg fant ut at det var greit å benytte sola til å utforske mer mark, siden det, som nevnt tidligere, ikke er så ofte sola skinner i lengre 'regntrygge'' perioder her oppe i Trøndelag i høstmånedene.

Turen gikk denne gangen til Estenstadmarka, som i motsetning til Byåsenmarka, ligger øst for sentrum. Jeg tok bussen mot Dragvoll og gikk av tre holdeplasser før endestasjon på Lohove (takk for info Charlotte!)og fant en sti derifra som jeg regnet med ville føre meg innover i marka. Etter hvert nådde jeg Estenstaddammen, et ufattelig fint sted egentlig. Denne dammen var riktignok delt i to av en demning den med, men både øvre og nedre dam var utrolige flotte steder å tilbringe en fin dag på. Hit vil jeg tilbake og kose meg på en godværsdag! (Men kan se for meg at det er et populært sted for andre også!) Et par ganger satt jeg meg også ned på vei langs overnevnte dam og nøt utsikten. Ikke bare vannet var et syn, men da jeg var der var skapte lyset og skyene en magisk stemning. Dette har jeg foreviget på mitt eminente mobilkamera, men foreløpig har jeg ikke satt meg inn i hvordan jeg kan få overført dette til pc, så det blir ikke noe bilder av dette med det første. Får jeg derimot dreisen på dette i løpet av den nærmeste tida, lover jeg bilde!

Turen fortsatte uansett til Estenstadhytta, hvor jeg kunne skue utover store deler av Trondheim by. Og så var det bare å trave hjemover igjen, og da jeg omsider nådde busstoppet på Lohove, hadde jeg nok tilbakelagt en liten mil til fots, ikke verst om jeg får si det selv, til å være en mandags ettermiddag. Hodet var avkoblet og kroppen en smule sige, og i leggene, kjente jeg først stivheten dagen derpå.

Det var alt i alt, et par herlige turer!
Så nå ser jeg frem til flere turer hvor jeg kan lufte hode og kropp,
Trondheim bymark det var topp!

Takk for turen!

og det er SOL, SOL, SOL!

Ah, sola skinner i Trondheim om dagen fra en lyseblå og skyfri himmel
og Adresseavisen skriver om "Trøndersk varmerekord".
Det er morsomt og, egentlig, rett og slett herlig!

Kari, en av utleierne, merket seg at de to første gangene jeg var oppover her i Trønderby, var det bare sol og godvær, mens de ukene jeg hadde vært borte, da hadde det ikke vært stort til sommervær i det hele tatt. Kanskje kanskje (kanskje?) ligger det noe i dette? Man kan jo i alle fall like å tro at sola har sammenheng med din egen tilstedeværelse å gjøre!

Det er i alle fall knallvær i Trondheim om dagen. Det er, som sagt, herlig! Sola skinner fra en skyfri himmel og temperaturen har steget både en, og to, og tre merkbare grader fra uka som var. Det er nesten så man kan lure seg til å tro at det er sommer igjen.

-men det er det altså ikke. Høsten er i anmarsj her også, selv om sensommeren varmer oss med sine siste stråler om dagen, og det har den egentlig vært en stund. (Høsten altså!) Jeg anser bare denne godværsperioden som en innspurt på en ellers laber sommer og vi står vel regelrett på kanten før vi bikker over til høst på alvor. Da jeg flyttet opp var det sommerlig og godt her, men det tok bare noen dager før bukseværet var et faktum og det trakk godt igjennom en ussel genser eller tynn sommerjakke på vei hjem utpå kveldinga. En studievenninne begynte også å fundere på om hun skulle finne frem vinterskoene sine her en morgen, dette var ironisk nok samme morgen som finværet slo til, så foreløpig har hun vel lagt den planen litt på hylla får vi håpe!

Men om dagen skinner altså sola som bare det her oppe, og siden jeg har skjønt at det ikke er dagligdags her oppe, er vel egentlig det eneste jeg har lyst til å gjøre om dagen å være ute å nyte sola! -aller helst ved å ligge på en gressplen.

Dermed kan jeg også si meg selv rimelig fornøyd med at jeg tre dager på rad nå har tilbrakt ca. to timer på en gressplen hvor nettopp hensikten er å nyte den fine sola og varmen den avgir. Nå ser det ut til at finværet er i ferd å gli over i litt mer "normalt" trøndelagsvær mot helga, så får vel prøve å få til en økt så lenge himmelen forholder seg så skyfri og blå synes nå jeg!

Hevn for timene tilbragt på gresset har jeg forresten også fått. -og det er at leggene mine har klødd som et lite h***** i dag. Det er grusomt og litt godt på én gang. Vel, jeg har i hvert fall noe stikk av noe slag rundt anklene for eksempel, og de forstyrrer meg veldig i det de klør. Nuvel. Ei jente i klassen foreslo at det muligens kunne være gresspollenallergi. Det håper jeg virkelig ikke det er, men vi får nå se. Hadde samme type kløing etter Rotvolllekene også, hvor jeg skrapet opp leggene mine tilblods på grunn av desperat kløing.

Nok om kløe, for leggene mine klør(!) og i morgen venter en ny dag med like mye
SOL, SOL, SOL! Så inntil videre kan leggene mine klø så mye de vil, det stopper ikke meg i å løpe ut til byens grøntarealer og sikre seg noen timer av sola!

”hvor tjukk er du på en skala fra 1-10?”

=Trondheims natteliv på sitt beste, enkleste og mest idiotiske.

Trondheim på nattestid er surrealistisk, synlig, sjanglende, eksotisk?, rølpete og en smule skummelt, ekkelt og truende. Du ser folk på sitt beste, verste, på sitt mest sårbare, ukonsentrerte, ustødige, usammenhengende, uflatterende og ulogiske og kan fort få servert henvendelser av typen dette innlegget startet med midt i fleisen..

I dag så jeg en eldre, og for så vidt helt ordinær, mann med en LILLA fjellräven sekk her i midtbyen. Det overrasket meg og jeg hadde mest lyst til å bare løpe etter han og spørre om han var interessert i å selge sekken for et par lapper, men jeg gjorde det ikke. Den var bare så malplassert på han, men samtidig smilte jeg der han forsvant bortover gata. Lilla fjällreven sekk, han er heldig han!

Anyhow.

Jeg var også på biblioteket og lånte meg masse bøker til leseprosjektet i norsk. Hadde en rimelig behjelpelig bibliotekar som fant omtrent alle bøkene frem til meg, men som skjønte at jeg var lærerstudent, og dermed ville vise meg hvordan jeg kan finne frem til bøkene selv. Jeg hadde allerede søkt opp hvilke de skulle ha inne, men synes det er stress å finne frem til så mange bøker, og vet at bibliotekarene vet best, så ja. Det har generelt så mye å si på hvordan service du får når du er ulike steder. Jeg har møtt som mangt både tidligere og her i Trondheim. Butikkmessig, så har det egentlig mye å si hvordan serviceinnstilte dem er, i forhold til terskelen når jeg skal kjøpe noe.. Men jeg fikk i alle fall med meg en haug med barnebøker hjem som jeg nå ser frem til å lese! Skal lese både Pittbullterje, Brødrene løvehjerte (på svensk!), Gummi Tarzan og Skatten på Sjørøverøya blant annet! Ser frem til å lese barnelitteratur igjen og kunne glede meg over det på nytt. Gleder meg spesielt til Brødrene Løvehjerte og at Gummi-Tarzan får buksevann! Biblioteket her oppe er helautomatisert nå, så det betyr at alt av lån, retur og for så vidt også uthenting av reserverte bøker må gjøres av oss lånerne. Det er for så vidt greit det, men det er interessant å se hvordan middelaldrende menn må bli vant til maskinene og plundrer for å få det til. Samtidig blir det litt køer av at det tar en del tid dette her, så rett før stengetid fredag, var jeg ikke altfor fornøyd med at man ikke kan låne bøker i skrankene lenger. Det burde vært mulighet for det og. Men jaja, det var mine tanker om den saken. At de også tar 2 kr posen er bra, bare synd de setter sin lit til menneskeheten med å betale. Håper folk faktisk betaler for de fine cerissfargede posene!

Utover det kan jeg foreløpig informere om at jeg ikke har blitt tatt opp i noen gjeng på Samfundet. Det er leit, men jeg tar det med godt mot og gratulerer Sandra med opptak som kokk! Da er jeg bare nødt til å fylle hverdagen min med noe annet trivelig. Jeg valgte vel et litt trangt nåløye å komme igjennom ved å søke fotograf i Under Dusken og opptak i Strindens på 1. og 2. prioritet, men det får så være. Det var det jeg hadde mest lyst til. Likefremt skal jeg på hattefest med selveste Strindens i dag og ser frem til jubaluba med Strindens Promenade Orchester!

God helg!

verden (og hverdagen) er overveldende,
og jeg har trolig (og som alltid)
for mange tanker i hodet på én gang.

som ny student i ny by er det mye å forholde seg til, mange nye ting å ta inn over seg, nye mennesker å bli kjent med, nye rutiner å rette seg etter, mye info å motta og generelt, mye som skal gjøres.

Det dukker stadig opp nye gjøremål
og fremdeles er dagene overveldende, fulle og generelt innholdsrike og lange.

Jeg trenger sårt en litt mer standarisert hverdag,
hvor jeg innehar mer kontroll og mindre usikkerhet.
(usikkerhet skaper igjen uro i meg.)

men foreløpig kan jeg ikke annet enn å håpe på at det roer seg med tiden.
(noe som jeg håper blir så snart som mulig!)
I dag er det to uker siden flyttelasset ble veltet inn på rommet mitt,
og fremdeles har jeg omtrent ikke flyttet på halvparten av tingene.

Det årnær seg vel?

da var fire av fem intense intervjurunder på Samfundet gjennomført.
Det var artig og utfordrende, og egentlig bare morsomt.

I kveld har jeg hatt intervju med Radio Revolt, Klubbstyret (de som arrangerer fredagene på Samfundet), Under Dusken om stilling som fotograf og med Strindens Promenade Orkester! Sistnevnte, muligens det morsomste intervjuet av dem alle.

Der ble jeg hilset blidt, bedt om å ta på meg en hatt og så gikk lyset av og en spot lyste meg midt i fleisen! (sikkert ufattelig festlig for dem!)

De spurte meg ut om hummer og kanari, virkelig, og det var morro!

-hva er din skostørrelse? (interessant at du spør!)
-hva er din favorittfarge?
(det var tydeligvis hverken lilla eller grønn, men derimot blå!)
-hva synes du om trekkspill?
(Trivelig, men vanskelig! Imponert over dem som kan!)
-har du hytte? hvor? og hvor mange sengeplasser?
-kan du spille triangel? (klart jeg kan!)
-er du glad i barn?
-hva er ditt forhold til alkohol? (en venn og en fiende!)
-kan du fortelle oss tre ting som overhodet ikke er interessant for oss?
(det var kanskje det vanskeligste!)
-kan du nevne en sang av de fire store? (de fire store? .....)
Ja; -Åge Aleksandersen,
-Bjarne Brøndboe
-Hans Rotmo og en til jeg ikke husker navnet på en gang.
-Hmm, da tror jeg kanskje det må bli" mykji lys og mykji varme?"
-og kan du da synge den for oss?