"da pappa fikk tåre i øyekroken"

Dagen i dag er en litt spesiell dag.

Ikke fordi det er min første hele dag i gamlelandet på en god stund,

heller ikke fordi det er fastelaven.

Det har, til og med, ikke noe å gjøre med at det er akkurat en måned siden jeg fylte tjue å gjøre.


I dag er det nemlig akkurat ett år siden jeg bestemte meg for å at det var på Sunnfjord jeg ville gå. Ikke på Lofoten, eller Skjeberg, Jæren eller Viken, men på fotografi på Sunnfjord Folkehøgskule i Førde. Byen Førde, jeg ikke ante var et såpass stort sted som det faktisk er. Ett valg jeg stort sett har vært veldig fornøyd med. Sikker kunne jeg umulig være, men jeg husker at det var veldig viktig for meg å føle meg fortrolig med det valget jeg tok der og da. Men som jeg fremdeles mener, så tror jeg egentlig at jeg hadde trivdes godt, uansett hvilken skole jeg hadde valgt å gå på. Jeg tenker, fra tid til annen, på hvordan det ville vært hvis jeg hadde gjort et annet valg for ett år siden, og tanken plager meg litt. Ikke fordi jeg mistrives, men fordi jeg lurer på hvordan ting ville vært hvis jeg hadde vært et annet sted enn jeg er nå. (Akkurat nå befinner jeg meg rikitgnok i Oslo, men hvis jeg ikke hadde valgt å tilbringe året mitt i Førde.) Sånne tanker er ikke helt sunne, men de dukker likevel opp i hodet mitt, fra tid til annen. Jeg gnager gjerne litt på dem, leker litt med tanken, før jeg dytter dem ut av det vinduet de kom inn. Nok for være nok, jeg trives jo der jeg er, hvorfor gjøre det vondt verre?


og lurte du forresten på hvorfor pappa fikk tåre i øyekroken?
Det var da herrene tok gull i skiskytterstafetten tidligere i dag.
Magisk!