Vi så en utrolig bra og kjempefin film i Jesus på lerrettet i dag. Den fikk et par tårer til å trille hos meg da den nærmet seg slutten, og fikk det rett og slett til å gjøre vondt i brystkassa. Filmen; "Pay it forward". handlet om en liten gutt som får en skoleoppgave som går ut på å forandre verden, og hvor han så setter i gang noe som blir til en beveglse, hvor hovedmålet da er å forandre verden. Bevegelsen går ut på at man skal gjøre tre gode gjerninger for tre andre, og så få disse til å gjøre tre gode gjerninger for tre andre, slik at det hele sprer seg og forhåpentligvis vil ende med at man forandrer verden. Haley Joel Osment, Helen Hunt og Kevin Spacey er sentrale skuespillere i filmen.

I etterkant av filmen snakket vi om det å kunne klare å forandre verden, ideen om å gjøre noe godt mot og for hverandre, hvorfor vi gjør noe godt for andre, og om vi gjør det for å få noe godt ut av det selv. Anders referte til Friends og sitatet; "there are none unselfish deeds", og mente "hardnakket", vi det ikke finnes noen uselviske gode gjerninger. Dette var ikke jeg enig i!

Det ble egentlig en veldig interessant diskusjon vi endte opp med, selv om vi trolig nok snakket litt forbi hverandre, fordi vi snakket såpass overfladisk om det, og vi så sikkert for oss ulike situasjoner i hodene våre. Men vi kom vel frem til at det å gjøre gode gjerninger mot en annen, som oftest fører til at du gleder andre, og da, samtidig, føler at du betyr noe for en annen, noe som, naturlig nok, vil gi deg en god følelse tilbake. Så egentlig biter det hele seg litt i halen. Jeg mener at man nødvendigvis ikke gjør en god gjerning for å få noe ut av det selv, men det hender jo fort at man får det "på kjøpet", og da også selv vinner på det. Som oftest kan vi altså se på å gjøre en god gjerning, som en vinn-vinn situasjon.

Likefremt, kan man også ha baktanker med en god gjerning, og vite at man sannsynligvis vil få noe ut av det selv, samtidig som man hjelper en annen. Og det er da gjerne her jeg mener den egoistiske gode gjerningen kommer inn i bildet.

Det aspektet, som også må taes med i regningen, er jo at man selv om man kanskje ikke direkte og helt bevisst går inn for å få noe ut av å gjøre en god gjerning, som oftest får noe godt ut av det i tillegg. Det hele er egentlig veldig nært sammenbundet. Men det er vel ikke galt å få noe igjen for det selv? Vi snakket en del om dette var egoistisk eller ikke, men det hele kommer jo an på hva hensikten var i utgangspunktet, og om du var bevisst på at du skulle få noe ut av det.

Det klassiske eksempelet her må være en situasjon hvor man hjelper en gammel dame over veien, og etterpå får god samvittighet for å ha gjort det. Noen mener da at handlingen dermed er egoistisk fordi man fikk noe ut av den selv, men hallo! Som jeg har prøvd å understreke, henger det hele veldig nært sammenbundet. Poenget var vel hvorfor man gjorde det. De færreste vil vel hjelpe en gammel dame over veien fordi man vil ha bedre samvittighet. Det er jo som regel den andre veien det går, man hjelper en gammel dame over veien og får i ettertid god samvittighet for å ha gjort dette. Å få god samvittighet da er det da ikke noe galt med, og heller slettes ikke noe egoistisk med. Jeg mener, uansett, at dette blir feil måte å vurdere om alle gode gjerninger er egositiske eller ikke på, for hvis man vrir og vender på en situasjon lenge nok, kan man vel i de fleste tilfeller komme frem til at man fikk noe godt ut av det. Det er jo ikke der godheten i gjerningen ligger. Godheten ligger i forhold til hvorfor du gjorde, ikke nødvendigvis hva du fikk ut av det i ettertid.

Om man trøster en person bare fordi man vil ha bedre innpass hos vedkommende er det jo helt klart egoistisk, men det samme kan ikke sies om en situasjon der man gi en person én klem fordi man på mange måter har lyst på én klem tilbake? Dette er jo to helt forskjellige utgangspunkt og hensikten med gjerningen er jo tydelig av forskjellig karakter. Dette er jo helt klart situsjonsavhengig, til tusen. Hvorfor velger vi å stoppe hvis vi kjører forbi en trafikkulykke? Fordi vi vil gjøre en god gjerning å få en god følelse etterpå? Nei, selvsagt ikke. Som Odd-Erling påpekte, er dette et typisk; "skulle da bare mangle" tilfelle. Dette er en god gjerning som burde være automatisk at man gjorde. Men hva med denne situasjonen da: Hvorfor velger man å besøke den gamle nabodamen en gang i uka? Er det på grunn av kakebiten og tekoppen du får der og ukebladene du får med deg hjem etterpå, ? Nei, selvsagt ikke, så hvorfor gjør man slike handlinger da?

Likeså, kom Sindre med en god rettetråd, for det er jo nettopp motivet for handlingen som kan avsløre om hvorfor vi gjøre en god ting mot andre eller ikke. Får vi noe ut av det selv, eller gjør vi det bare for å være grei?

Jeg mener altså at det finnes varianter av begge deler, mens Tor Emil og Anders, var litt uenige med meg, og mente altså, at man som oftest fikk noe ut av det selv. I og for seg, vil jeg jo si meg enig i dette, for som regel får man jo noe ut av det, men, for det første synes jeg det er viktig å skille på om dette er bevisst eller ubevisst og samtidig vurdere motivet for den gode gjerning. Men jeg mener også at det må finnes situasjoner hvor du går inn med en god gjerning, hvor du faktisk kan ende opp med å tape på det.

Vel, er det noen som har noen tanker om et slikt tema, del dem gjerne med meg- denne situasjonen fikk meg i alle fall til å tenke litt. Det var vanskelig å komme opp med situasjoner som passet inn der og da, noen som har noen situasjoner som kan passe inn til temaet?


Og denne idéen om å gjøre tre gode gjerninger mot tre andre og sende det videre, er slettes ikke dum. Jeg tror jeg skal vurdere å gjennomføre den, av ren og skjær godhet overfor mine medmennesker.