Ai, ai..

Nå har det blitt en stund siden sist.
Beklager det, men siste uka har vært travel og utmattende kan man si.
Jeg har vært i praksis, i KLÆBU, i kalde og langt-unna Tanem og har hatt nok med det og revyband og revy på kveldstid.

Praksis har vært kjekt, men det blir slitsomt når bussen går 7 om morgenen og vi faktisk er på skolen en hel time før vi må. Når kvelden så kommer bør jeg være i seng til rundt ti for å være uthvilt til neste dag. Ikke rart man ikke får så mye ut av dagene da. Det gjenstår enda en uke med praksis, og neste står det mye mer undervisning på tapetet. Det blir spennandes!


men det jeg egentlig hadde lyst til å dele med dere,
er at jeg gleder meg til å komme hjem til jul!

For øyeblikket hører jeg på julesanger og da går tankene mot jula som nærmer seg med stormskritt! Jeg gleder meg til å kjøpe juletre, til å pynte det, til å komme hjem til julestjerner i vinduene, til familieselskap, til å gå i kirken julaften og ha på meg julekjolen min, til å pakke inn julegaver, til Bigbangs tradisjonsrike førjulskonsert og til alt annet som hører jula til!

Men i mellomtida så er det praksis å komme seg igjennom, og så er det et par uker med eksamenslesing som gjenstår. Muntlig gruppe eksamen i engelsk den 15. desember er siste post på programmet før jeg tar juleferie og setter meg på toget hjem dagen etter! Det skal bli godt. Suse over Dovre og høre på "Driving home for Christmas". (Riktignok med et lite lass med pensumbøker i bagasjen som skal skummes gjennom i ferien.)

Jau jau, nå må jeg nesten bryte opp. Julebord med revyen står for tur i kveld og jeg gleder meg stort! Må tidlig avgårde på grunn av rigging med bandet, så da har jeg ikke for mye tid å kaste bort!


Så da gjenstår det bare å ønske dere alle
en riktig fin første advent i morgen! <3

OM:

-studenttilværelsen, barteby-beboing, trivsel og livet sånn generelt for tida!

Datoen viser 1. november(!), siste helg i oktober er akkurat forbi, og jeg tror det er på tide å oppsummere litt hvordan det står til med meg og livet mitt her i Trondhjem by! Jeg kommer til å dele opp oppsummeringa noe, så er dere advart.

Da jeg flyttet opp for litt over et par måneder siden visste jeg lite om hvordan livet kom til å se ut i november og det var jo en spennende sak i seg selv, men etter drøye to måneder er livet generelt bra. Jeg trives og godt er det! Trondhjem er en hyggelig by selv om høstværet ikke har vært stort å skryte av i det siste. Det er generelt grått og vått. Men dette var jeg heldigvis forberedt på, så det kom ikke akkurat som et stort sjokk. Men det gjør meg egentlig lite, jeg er helgardert med regnjakker x 3 og sko som tåler regn, og så vidt jeg vet, er visst jeg vanntett også. Og når så sola skinner fra blå himmel en gang i blant, setter jeg desto større pris på det. I grunn har jeg heller ikke så mye tid til å forbarme meg, irritere meg eller bruke været, for å være student betyr i praksis at man bruker mye tid på rumpa si, noe jeg egentlig ikke er så fryktelig begeistret over, men som jeg likefremt bare pent har innfunnet meg med. Siden jeg også bor midt i sentrum er verken lysten eller muligheten til å gå ut i ”naturen” så stor for tiden, selv om jeg trasket meg en tur i ny og ne. (Om hvordan det er å bo i sentrum og hvordan det utarter seg å bo i kollektiv, skal jeg for øvrig komme tilbake i egne blogginnlegg.)

Utover dette har jeg innsett et par ting med å bo her oppe.
1. Det er veldig godt å ha kjentfolk jeg kjenner fra før her oppe.
2. Jeg savner familien min hjemme i litt større grad nå enn på folkehøgskolen.
3. Det er både stress og deilig å lage sin egen mat
4. Det går mye penger hele tiden. Mat er dyrt!
5. Det er masse trivelige folk å bli kjent med her oppe og omgangskretsen er allerede solid utvidet i forhold til hva jeg kunne skryte av 18.august.

Som student trives jeg bra. Jeg trives bra med friheten jeg har. -Men med tanke på alt skolearbeidet som skal gjøres, så prøver jeg å la være å la det gå altfor hardt på innpå meg. Da kan man jo bli saktens gal og sprø. Kanskje rart å høre slike ord fra meg, men likefremt, for ikke å bli sprø, må man faktisk senke skuldrene litt. Er det noe jeg har tatt lærdom av som fersk student, så er det kanskje dette! Studiene må bare jobbes med, jevnt og trutt, med litt skippertak innimellom, så kommer nok jeg og alle andre i havn skal du se. Men jeg kan jo likevel ikke unngå å tenke på min muntlige eksamen i engelsk som nærmer seg med stormskritt. Kan ikke si jeg ser frem til det. Men med litt skippertakslesing og ensretta fokus mot oppgaven, så blir jeg nok klar for det og skal du se! Jeg skal vel uansett ikke klage, jeg har faktisk bare én eksamen til jul, -til våren er det fire, skriftlige! Grøss!

Når det gjelder skolen trives jeg greit. Studiene er til tider interessante, men generelt ok+! Litt tørre, men absolutt holdbare. Skulle vel kanskje ønske at de var enda mer praktisk tilnærma, men det er vel bare ønsketenking. Jeg går tross alt på en høgskole! Samtidig kunne det hele vært så mye verre, jeg mistrives aldeles ikke, irriteres lite over ting i skolesammenheng og dermed betyr det at jeg er tålelig fornøyd. Men det er selvsagt vært mye å sette seg inn i nå i startfasen og når jeg nå tenker tilbake på den første tida her oppe, var den lite annet enn overveldende, travel og kaotisk. Det er godt det har roa seg nå. Det blir fryktelig spennende å komme ut i praksis da, og få prøve seg litt på ”ordentlig”. Bare så synd jeg havnet i Klæbu. Det betyr at jeg må ta en buss fra byen kl. 07.00 og som jeg må betale ekstra penger for! Buhu!

Med tanke på klassen jeg går i, så virker de generelt som en hyggelig klasse. Vi er mange jenter og få gutter, selvfølgelig. Skal visst alltid være sånn i de klassene jeg går i! Et av problemene er bare at har tatt tid å bli kjent med folk i klassen. Det betyr at jeg fortsatt ikke føler at jeg kjenner folk i klassen så veldig bra. Dette er blant annet fordi jeg ikke var på faddergruppe med noen i klassen. Klassen min består i hovedsak av to faddergrupper. -Én for den delen som har kunst og håndverk som valgfag, og en for den som har engelsk. Jeg derimot, var på en helt annen gruppe, en gruppe som var en salig blanding av folk fra alle klasser og trinn, både folk fra retningen 1.-7. og 5.-10. klasse, men også noen som var overflyttingsstudenter og skulle begynne på tredje året. Så den første tida med den nye klassen var ikke kjempefestlige, spesielt fordi de som var fra ”kunst-gruppa” sannsynligvis antok at jeg var fra ”engelsk-gruppa” og motsatt! Og der var jeg, strandet midt i mellom, uten at folk tok noen videre kontakt. Heldigvis har det kommet seg nå, men jeg har generelt lite kontakt med folk utenom forelesning. Det er på en måte litt dumt, men samtidig har jeg jo masse kjentfolk rundt om, så jeg klarer meg flott for det, og tenker at det kanskje er likegreit å ha et litt mer ”profesjonelt” forhold til de jeg går i klasse med. Det er jeg jo vant med fra videregående, og trivdes jo for så vidt greit med det der. Det er også ensbetydende med mer fokus på skolen, noe som jo ikke er så dumt i det hele tatt.

Utenom dette, så har jeg engasjert meg i revyen på skolen, bedre kjent som Rotvollrevyen, hvor jeg har funnet meg godt til rette. Der er det masse flotte folk å bli kjent med, og vi morer oss og skriver sketsjer hver onsdag. Travelt blir det nok i januar, rett før premiere, men jeg gleder meg! Samholdet mellom oss er allerede i gang med å bli sterkt, og jeg har fått meg en haug med nye venner her, og det er trivelig!

Resten av fritida blir det gjerne tid til litt venner i tide og utide, samt at jeg prøver å finne tid til å trene med greie mellomrom. Det er ikke alltid like lett å motivere seg til å gå på trening, men håper jeg er i siget nå. Det er faktisk ikke så ille å trene, det handler bare å komme i gang og komme inn i en rutine, det vet jeg jo! Jeg er bare ikke helt der enda. Men jeg er i siget!

Med tanke på studentkokken må det innrømmes at det, ja, har blitt frossenpizza ved flere anledninger, men det er gjerne når tida ikke strekker til. Har jeg tid, lager jeg meg gjerne litt mer ordentlig mat. I starten gikk det mye i laks og fiskekaker. I det siste har det gått mer i suppe med noko attåt. Det vil si at jeg har oppi oppkutta grønnsaker, kesam/creme fraiche, revet ost, nachochips, krutonger eller lignende og det er veldig godt og metter bra! Jeg er kanskje ikke den mest avanserte kokken, men så lenge jeg spiser noe jeg synes er godt, og som ikke er horribelt usunt, er jeg fornøyd, og det må vel være det viktigste. Jeg merker det var en utfordring, særlig i starten, å hele tiden skulle lage mat til seg selv, men nå begynner jeg å bli vant til det. Det er bare så kjedelig at det tar så lang tid synes jeg. Og først nå innser jeg det, så ofte man faktisk må i butikken! Jeg skjønner hvorfor du er lei av å fly i butikken mamma!

Nu vel, dett var dett, til nå, om livet her i den flotte bartebyen. Nye deler fra tilstandsrapporten her i fra Trøndelag kommer! Følg med!

litt hjemlengsel
-på en grå lørdag i oktober

Sitter her med litt hjemlengsel da vettu, men det må det da være lov å ha når pappaen min fyller år i dag og hele familien, unntatt meg, er samlet til bursdagslag hjemme i Oslo akkurat nå.. Da stikker det litt ekstra i hjerterota kan man si, men da gjelder det å overbevise seg selv om at det var rett valg ikke å dra hjem i helga. Jeg ser dem igjen, om ikke altfor lenge, og det er heller ikke fryktelig lenge siden jeg så dem sist, også har jeg endelig fått ryddet rommet mitt sånn ganske mye!

Hurra for det og hurra for pappa som fyller 66 år i dag!

Og når jeg først har proklamert høstens ankomst,
slår jaggu meg været om og leverer snø dagen derpå!

Det var forsåvidt noen som hvisket meg i øret
for et par dager siden at det var meldt snø,
men jeg tok det vel egentlig med en klype salt.

Men så var det søren meg hvitt(!) ute da jeg slo opp øynene i dag morges.
Jaja, enn så lenge, så får vi se hvor lenge den blir liggende..
Julestemningen er i alle fall plutselig så smått i anmarsj!

Brr..

Kald på tærne!
-Et sikkert tegn på at høsten er her, sånn på ordentlig.

Etter å ha blitt advart mot det strie trondheimsværet
som preget byen i fjor høst,
stålsatte jeg meg for dette
da jeg tok med meg snippesken og flyttet oppover,
men inntil nå,
må jeg jammen si at byen har behandlet meg aldeles pent værmessig!
Jeg synes vi har hatt riktig så godt vær i grunn.
Relativt mye sol også, så jeg har ikke klaget på været nei!

Først nå, har været jeg har ventet på siden jeg flyttet opp kommet til sin rett.
Det går ikke en dag uten at det regner,
så regnjakka er det tryggeste å velge å ta på seg om dagen,
men i grunn plager ikke det meg heller.
Jeg har jo en sånn fin ny lilla regnjakke jeg kan ta på meg,
som vanndråpene saktens preller av når de treffer!

Heldigvis striregner det ikke i flere timer.
Det regner i stedet litt nå og da,
og så er det gjerne litt opphold inni mellom også.
-Så er du heldig, så slipper du kanskje til og med unna
de gangene du beveger deg ute!


Nu vel.
Regn gjør meg i grunn lite,
-foreløpig i alle fall.
Og det gjør at jeg sitter inne med god samvittighet.
Og slikt klager jeg i hvert fall ikke på!

Betraktelig kaldere har det også blitt,
så kaldt at det er meldt rundt 0 grader de neste dagene..
Jeg sier bare brrr... for de små tærne mine.
Best å dra på seg raggsokkene og finne frem de varme skoene!

Det går alltid et fly..

Dagen da om ikke alt, så mye gikk galt var tydeligvis mandag. Hadde en noe strabasiøs dag i går, men heldigvis fikk den noen lyspunkter utover dagen også. Dette blir et langt innlegg om strabasiøsitetene og lyspunktene som løftet det hele.

Men før jeg forteller om dem, må jeg fortelle om den noe harde og brutale starten jeg fikk på dagen i går. Den toppet seg gråtkvalt foran en stengt gate på Gardermoen, og startet i riktig tid da jeg sto opp etter litt for få timer med søvn. Jepp, jeg mista flyet mitt i går! At det går an. Og det verste er vel at det egentlig ikke skyldtes noe spesielt i det hele tatt, jeg må fullt og helt ta det på egen kappe da tida rett og slett må ha gått fra oss i morgentimene i går!

Jeg sto altså opp til rett tid, men av en eller annen mystisk grunn gikk minuttene fra oss, uten av vi tenkte noe spesielt over det, verken mamma eller jeg. Det var først i bilen det slo meg at vi var litt sent ute, og da det var en time til flyet gikk satt vi fremdeles i bilen et godt stykke unna Gardermoen, og ergret oss litt over at vi ikke hadde tenkt noe videre over at det var mandag og rush på denne tiden av døgnet i Oslo. Sløvt, jeg vet. Men sånn kan det gå.

Da vi endelig kom oss til Gardermoen var det vel en halvtimes tid til flyet gikk. På automatene fikk jeg beskjed om at innsjekken var i ferd med å stenge, og at jeg måtte gå dirkete til innsjekken for å få sjekket inn. I skranken sjekket de meg inn, men fortalte meg samtidig at baggasjeinnsjekken var stengt! Damen sa at jeg fikk forsøke å ta med meg baggasjen gjennom sikkerhetskontrollen og jeg lurte på om hun tulla. Før jeg i det hele tatt stelte meg i køen, fikk jeg fort bekreftet det jeg regnet med, -jeg kunne da ikke ha med meg den i gjennom securityen! Nei vel.. Hvorfor sier de sånt i innsjekken da?? Damen sendte innsjekken et surt blikk og sa at de bare sendte problemene videre..

Javel. Så sto vi der rådville litt, men med en kjapp telefon fikk vi fort avklart at Kim som skulle ta flyet én time senere enn meg, kunne ta den med for meg. (Takk snille snille Kim!) Så med et problem løst, stilte jeg meg i den lange og folksomme køen til sikkerhetskontrollen. Selvfølgelig var det jo også masse masse folk her, så jeg sto jo omtrent og trippa i køen med forvisning om at flyets avgang nærmet seg med stormskritt. Jeg flyttet meg på et tidspunkt en hel rekke frem, da jeg spurte om å komme foran ei jente. Endelig min tur, måtte jeg jo hale ut pcer og eksterne harddisker fra den stappfulle ryggsekken min, men selv om jeg gjorde det jeg pleier, ble sekken gjennomlyst to ganger, før de etter hvert tok den til side og begynte å grave i den. De så visst ikke i gjennom sekken! (Hadde sykt mange kladdebøker i den..) Febrilskt prøvde jeg å forklare at jeg hadde sykt mye ting i sekken, masse ledninger og kladdebøker og at flyet mitt gikk snart! Jeg dro ut kameraledninger og dataledninger og mer, tror dama så hvor stressa jeg var og hvor mye dritt jeg hadde i sekken, så hun kikket så vidt i gjennom hovedrommet i sekken min, og sa det var greit. Takk!

Jeg tok pcen under armen, og satte stø kurs mot gate 19. Småløp gjorde jeg også etter hvert. ”Gate closing” sto det på tavlene. Men fy så langt, det skulle være ned dit da! Endelig fremme var det ikke en kjeft å se. Andpusten kikket jeg opp på tavla; ”Gate closed”. Noen tårer piplet frem i øyekroken. Javel, hva skjer nå?

Jeg fikk samlet meg litt, ringte mamma og ga beskjed om at jeg ikke hadde rukket flyet og at Kim dermed ikke trengte å ta med bagasjen, og fikk etter hvert manøvrert meg fram til en av skrankene til Norwegain. Billetten var tapt. Jeg måtte kjøpe ny. Neste fly gikk ikke før elleve, og billetten kostet mange hundrelapper.. Hva er den billigste du har da? Etter litt og frem tilbake, kom vi frem til at siden jeg kunne reise i løpet av de neste 24 timene, så ville det lønne seg for meg å bestille billett på nett hjemme.

Jeg takket for meg, og trasket mot sikkerhetssjekken for å finne en mulig utgang. I midten av sikkerhetskontrollen fant jeg den. Det er en glassgang, brukes også til rullestoler, og med tungt hjerte gikk jeg gjennom denne glassgangen, og følte meg som en blanding mellom en VIP og en utstøtt medborger.Nå ville jeg bare hjem. Jeg kunne uansett ikke rekke mattetimen jeg skulle rekke, og siden jeg mente vi ikke hadde noen forelesning i Pedagogikk dagen etter, så ville jeg bare hjem og sondere terrenget for en greit rimelig billett tilbake til Trondhjem.

Så nå har jeg opplevd det også! Bør vel i det minste ha lært en ting, en gang for alle nå; -vær ute i god tid når du skal ut å fly! Broren min skjønte ikke hvordan det var mulig og det rare er jo at jeg heller ikke skjønner hvordan det gikk til. Men men, nå er jeg en erfaring rikere. En erfaring jeg helst ikke vil gjenoppleve. Heldigvis var det ikke liv om å gjøre i denne omgang. Ingen skandale skjedd, og jeg og mamma kunne ikke annet enn å klemme hverandre og le litt av det.

Som jeg nevnte innledningsvis, kom det også flere positive ting ut av jeg fikk litt ekstra tid i Tigerstaden. For det første fikk jeg truffet Nat. For turen vår til Gardermoen var nemlig ikke helt bortkasta. Min bror Frodes thailandske samboer Sa kom nemlig fra Thailand samme morgen med sin thailandske datter Nat, som nå skal bo her og begynne på norsk skole! Så siden broren min ikke har den største bilen i verden, tok vi et par kofferter for dem i bilen vår. Så heldigvis var ikke turen helt bortkastet. Og i den sammenheng fikk jeg også hilst på Nat. Hun var fryktelig søt og jeg er kjempespent på hvordan det kommer til å gå med henne nå i tida fremover. Forhåpentligvis går det fint. Hun er i fin alder, til å bli greit integrert og samtidig lære seg språket fort. Skal bli spennende å se hvor mye hun prater neste gang jeg ser henne!

Videre ble det også tid til en liten solskinnstur i det flotte været værgudene beriket Oslo med i går med min kjære mor. Ute på tur langs Østensjøvannet traff vi også på noen av Lopperudbarna mine. Alltid hyggelig å se igjen barna mine, selv om jeg så dem for en liten uke siden!

Time hos Abelone klarte vi også å få fikset, til farging av øyevipper og litt stuss på luggen. Besøket her var vellykket på flere måter, for hadde jeg ikke farget øyevippene mine og samtidig fått litt farge på øyelokkene mine, hadde jeg ikke huske at jeg skulle ha med meg øyeskyggen min oppover til Trondheim, så takk Synnøve!

Videre fikk vi levert bøker på biblioteket, og hentet de nye brillene mine hos Specsavers på Manglerud. Så nå er jeg brillefin om dagen 8-)

Til middag ble det både rester av mammas nydelig kjøttkaker og svenske kjøttboller, før jeg tok meg turen et visst sted, i anledning at det var mandag kveld. (Allerede i bilen på vei hjem fra Garermoen slo det meg, med et stort smil, hva jeg skulle gjøre i anledning at jeg var hjemme en vanlig mandags kveld i Oslo! –Mamma vet du hva jeg skal i kveld?? –Nei.. –Det er mandag?? –Åja, du skal på korpset.) Jepp! Jeg skulle på LUK-øvelse, hurra! Jeg gledet meg veldig og det var meget trivelig å se kjente og kjære igjen! Dessverre var ikke Lise hjemom før spilling, så da ble det ikke noe trompet å låne og dermed heller ingen spilling på meg. Det var både litt rart og vemmelig å bare sitte på sidelinjen uten å være med på å spille selv, men det var i det minste gøy å høre litt korpsmusikk igjen og høre hva de holdt på med og sånn!

Etter endt øvelse, tok jeg en telefon til Eirik siden det tross alt var rett borti nabolaget. Så tok meg i samme slengen en tur bort til han. Meget gledelig å se den karen igjen!

Vel hjemme igjen, tok jeg plass i sofaen med min mor, og kikket litt på tven før jeg etter hvert la meg ned på sofaen. Da vet man hva som skjer.. Litt fortumlet våknet jeg etter litt tid, omtåket og stuptrøtt, så da var det bare å famle seg opp trappa og komme seg i seng. Og at jeg sov hardt i natt, var vel bevis nok for enhver da mamma vekket meg litt over ni i morges og skrivebordslampa mi fremdeles sto på..

Tirsdag rakk jeg og mamsen også en tur på åpningen av nye Lambertseter senter. Der var det folksomt og masse nye flotte butikker! Nesten så flott var det, at man begynte fort å lure på hvordan dette skulle gå rundt. Vel tida, vil vel vise hvordan det går. Men det var et godt utvalg av butikker i alle fall. To bokhandler, tre barnebutikker, HM, Lindex, vinmonopol, Jernia, G-sport, apotek, skobutikker, Clas Ohlsson og masse mer! Masse fine caféer var det også. Samson var der enda, men i tillegg var det nå også Jordbærpikene, Bakerens kone og Lille Persille der! Jammen, ska sei. Var også innom det nyebiblioteket. Det var greit, men litt trangt og smalt på en måte. Det hadde på en måte fått en sidefløy mellom gamle Symra og bilveien, så biblioteket var relativt smalt, men over tre etasjer..

Så etter endt rundtur på senteret, avsluttet vi det hele med en en baguettligendne sak med kylling og chilimarineret fetaost fra Bakerens kone, som forøvrig var veldig god og vendte snuta hjem. Toget 14.17 fra Oslo S måtte rekkes!

Og det rakk man, så nå er man endelig på plass i Trondheim igjen! Hurra!

himatt

Om få timer sitter jeg på flyet til Oslo.
Det blir både godt og rart å komme hjem en tur igjen.
Skal være hjemme halvannen uke nå faktisk,
så når jeg så er tilbake her i Trondheim igjen,
blir det sikkert rart også kan jeg vedde på..

Egentlig skjer det nok neste uke, særlig på Samfundet, til at jeg egentlig fint, ikke hadde trengt å dratt hjem. Men tanken var at når jeg først hadde muligheten til å dra hjem for en såpass lang periode, ville jeg gjerne benytte med av den, siden neste tilsvarende sjanse, trolig ikke byr seg før til jul. Om det blir en helgevisitt til Tigerstaden utover høsten, er jeg neimen ikke riktig sikker på, men håper vi muligens kan få til noe slikt. Samtidig var jeg vel ikke helt klar over hvor mye gøy som faktisk skjer neste uke heller. Ikke vil jeg egentlig dvele så mye mer med det heller, for nå gleder jeg meg selvsagt til et opphold hima!

Uansett. Har ikke blitt så mye blogging i det siste. Beklager det.
Var offer for massive inntrykk i startfasen her oppe, og det resulterte i litt iherdig blogging i starten. Nå har hverdagen satt seg, tida strekker ikke helt til og blogging blir fort underprioritert om ikke den gnager for mye på hjernebarken, -og det er i grunn godt. Det vil med andre ord si at jeg trives her i barteby!

Vel hjemme i Tigerstaden har jeg planer om å treffe mye venner samtidig som jeg får lest meg opp på det som trengs. Har også et par oppgaver som skal leveres neste uke, så i slutten av uka, drar jeg på hytta, for å vie full konsentrasjon til studiene mine. Det blir godt det. Å komme på hytta altså!

Når jeg nå tar turen hjem lovet jeg meg selv en ting da jeg pakket snippesken hit opp, og det var at jeg har nok klær hjemme! Jeg bestemte meg for ikke å tå med noen klær ned, og heller leve på det som ligger igjen i klesskapet! Det kan bli interessant, men jeg vet vel innerst inne at det står ganske greit til i klesskapet hjemme. Tar likevel med meg noe klær hjem, og det er treningstøyet mitt, som jeg skal benytte muligheten til å vaske hjemme, siden det kan virke som om det er et eller annet som ikke er helt bra med vaskemaskinen her akkurat nå. Det virker nemlig som den får klærne våre til å nuppe, klær som aldri har nuppet før, nupper nå bare etter en vask i den maskina, og det er mistenkelig. Vil helst ikke utsette de fine mikrofiberklærne mine for sånt, og håper dermed at huseier løser problemet med ny vaskemaskin!! (I wish..)

Det er forøvrig blitt veldig til høstlig og kjølig ute nå!
Var ute og vandret litt i ellevetida i kveld, og da var ørene mine såpass stive og kalde etter fem minutter at det gikk opp for meg at det faktisk omtrent er tid for å tre på seg lueplagget igjen! Det var egentlig en litt deilig oppdagelse, samtidig som det også har godt opp for meg at jeg snart har behov for tjukkere jakker. Godt jeg skal hjem, så jeg får med meg litt jakker oppover!

Men nå må jeg takke for meg,
også prates vi kanskje i Oslo!

OSLO baby, watch out, I'm coming home!