Bah.

Er travelt om dagen, men jeg er altså tilbake i Trondheim etter en knapp måned hjemme i hovedstaden. Semesterstart er "for lengst" forbi og studiene henger over meg som et eller annet spøkelse. Det var hardt og overveldende å starte på, for det var altfor godt å være hjemme og bare ha en rolig og avslappende juleferie, mest mulig fri for bekymringer og annet mas. Det er sånn juleferie skal være. Behagelig! Men nå har jeg sakte, men sikkert fått girt om. Jeg har ikke hatt noe særlig annet valg i grunn. Det har vært påtrengende nødvendig. Det er bare så hardt å måtte sette kroppen, livet, hodet og tankene i det annet gir enn det som er behagelig!

Det var i det minste godt å kunne ta juleferie med god samvittighet.
With an A on my oral exam I couldn't be more satisfied with the result.
-at jeg ikke fikk gjort en millimeter mer skolearbeid i ferien er en annen sak..
Skal ikke bruke noe mer energi på å grunne på det, for jeg har nok å henge fingrene i nå kan man si. Blir vel bare nødt til å ta igjen det tapte en vakker dag eksamen nærmer seg. Kan ikke si jeg ser frem til fire skriftlige eksamener til våren heller. Det blir HARDT! Og har vel innsett at jeg må være flink med studiene fremover denne våren, for ikke å pådra meg nervøst sammenbrudd i mai-juni. Heldigvis har jeg legeattest for bruk av pc på eksamen, så det er jeg i det minste en bekymring mindre.

Men akkurat nå forsøker jeg ikke å bruke nevneverdig energi med å engste meg for eksamen. Akkurat nå er hovedfokuset å komme meg igjennom alt skolearbeidet som baller seg på. For dagene går med til REVY. Hver dag. Enten det er revyband eller revyøving. Nå er i hvert fall sketsjene vi skal bruke på plass, og navn, også gjenstår bare alt det andre! Puh. Derav, er man sliten og småstressa pga. skole og revy ikke går opp i opp. Toppet med lite søvn er ikke dette alltid en god kombiansjon. Men jeg klarer det nok, må bare være sterk og holde stø kurs, så kommer jeg nok i land og får igjen tid til alt det der andre; spise middag, slappe av, trene, treffe venner...