Som lovet;

her er bildene etter photoshooten med Ingrid og Mats forrige tirsdag! Leverte dem inn torsdag som var i BK (Bildekommunikasjon) og oppgaven gikk ut på følgende; Vi skulle velge oss et sort-hvitt og ett fargebilde og skulle så enten kopiere eller tolke disse to bildene fritt. Og jeg fikk egentlig veldig gode tilbakemeldinger på de innleverte bildene mine synes jeg. Er rimelig fornøyd selv egentlig. Har gjort en justering på beskjæringen på sort-hvitt bildet med begg eto på, nå i etterkant, i forhold til det jeg leverte i timen, siden både lærer og elever mente jeg kunne croppet det nærere.

Ingrid fikk også masse skryt som modell, så jeg håper du stiller opp som modell igjen altså! Det er jo ikke til å legge skjul på at du er helt nydelig! (Uansett, hva du skulle ha og si til noe sånt!) Av læreren vår Bård ble hun til og med karakterisert på følgende måte; "hun fremstår som en liten engel" :]

(Hurra for min alltid så skjønne og ikke minst forferdelige søte kusine!)

[Fargebildet jeg valgte er fra en moteserie i Woman fra tidligere i sommer. Følte bildet hadde et godt utgangspunkt, men at det ikke var helt optimalt. Hadde også lyst til å gjenskape noe av stemningen det formidler. Min versjon ble på en måte høstutgaven kan man si...]

[Sort-hvitt bildet jeg valgte meg, er den klassiske "bilbelte-reklamen" som er å skue langs Norges veier. Ett bilde som appelerer veldig sterkt til meg og som jeg alltid har likt og vært svært fascinert av, både fordi det er så enkelt, samtidig som det bærer på et såpass kraftig budskap, men også fordi det er så stilrent og estetisk.]

Som nevnt, mente både Bård (læreren) og flere av mine medelever

at jeg kunne beskjært det litt tettere, og som sagt, så gjort;

Testet også et par andre skrifttyper som bryter litt med orginalbildet,

hva tror folk om det i stedet for orginaltypografien?

og dette er versjonen hvor kontrastene er mye sterkere enn i orginalbildet. Liker egentig kontrastene sånn her ganske godt, men det passet ikke helt, når oppgaven var å kopiere orginalbildet. Noen som liker denne versjonen bedre?!

Lerretsproduksjon!

har vært rene fabrikken i dag og lagd 'haugevis' av lerretsbilder!
eller det var vel kanskje å ta i, men jeg har i alle fall, endelig, fått somlet meg til å gjøre riktige lerretsbilder av det jeg printa på Sunnfjord, og det var deilig å få unnagjort. Så nå er jeg fem lerettsbilder rikere, og aner, foreløpig, ikke hvor jeg skal henge dem hen..

Slenger også ved det ene lerettsbildet jeg faktisk fikk fullført i sommer;
et bilde av vår avdøde elskede hund Fanny.. <3

[Det har i det minste fått en fin plass på veggen på hytta! :]

”Glem dine bekymringer, i morgen kommer nye..”

Satt meg ned til en sen lunsj foran tven etter rydding hele formiddagen i dag og det første som møter meg er ordene; ”glem dine bekymringer, i morgen kommer nye”. Tror jeg hadde hatt godt av å leve etter en slik tankegang i blant, hvis ikke alltid?

Videre dukker det opp det opp et bildeshow fra Runde som satt meg tilbake til april og den fantastiske turen vi hadde dit med fotolinja.

Jeg elsker rett og slett sånne helt plutselige og uforutsette tilfeldigheter! Enkle gleder kan det vel også kalles, med det enkle er visst ofte det beste?

Det hele ga meg i hvert fall utrolig lyst til å dra tilbake til Runde. Nyte atmosfæren og naturen der og ta mye bedre bilder av de artige lundefuglene. Har lyst til å ta med meg mamma dit og få vist henne hvor fantastisk fint det faktisk er der.

I mens glemmer jeg mine bekymringer og pakker meg inn i dyna.. <3

Snautur på snaufjellet,
superlim på fingertuppene og
andre fiksfakserier..

Det er sent.
Jeg burde lagt meg for lenge siden.
Spesielt fordi jeg har et solid underskudd på søvn for tida.
Dagen i dag ble likevel ikke så aller verst spesielt med tanke på at utgangspunktet med lite søvn, lang dag og dårlig start med regn og lettere forsinkelse til skolen burde tilsagt noe annet. Men to porsjoner med kaffe gjorde susen, og bragte frem en livligere Silje. (Sikkert også preget av overtrøtthet og diverse.)

Nu vel.

Hadde blant annet lyssettingsfag i dag, og der lærte vi oss hvordan vi kan ta bilder med utblåst (altså helt hvit bakgrunn). Selvfølgelig bruker vi hverandre som modeller, og jeg ble sittende en stund på den utsatte plassen. Sara fanget dette bildet av meg, som hun i Digitalt mørkeromtimen gjorde en artig vri med;



for bildene av meg gjorde meg faktisk seendes ut
som en suksessfull gründer av alle ting!

Ellers har jeg tatt bilder til bildekommunikasjonsoppgaven vi har til torsdag i dag. Min kjære kusine Ingrid og hennes kjære Mats var så heldige å få prøvd ut livet som modell, uansett hvor ukomfortabelt det måtte være! Så nå er de vel spente på resultatet kan jeg tenke meg! Det er jeg og, men følte det gikk veldig bra i dag. Blogger bildene når de er ferdig og ellers enda en stor takk til dere for at dere stilte opp så sporty! (Klart jeg bruker dere igjen ved en annen anledning, bare å glede seg!)

Hva mer er å berette?

Jo!

I helga var man en snartur i Trysil, og sjekket ut den nye leiligheten broren min har leid på åremål der. For de som er kjent, ligger den i Fageråsen, ett område som er veldig tett bebygd med hytter og leiligheter. Selve leiligheten var kjempefin og jeg var i det hele tatt superimponert over alpinanlegget vi kunne skue over på! Håper på å få sneket meg med en tur opp dit i vinter for å si det sånn! For makan til løypenett har ikke jeg sett før! (Nå skal det sies at jeg ikke er særlig bevandret i alpinanleggenes verden, men.) Var der fra lørdag til søndag, og søndagen gikk hele familyen en mils tur i fjellet. Godt meg litt frisk luft tross gråværet!


Ellers, venter jeg for tida spent på å bli vekket av masse bråk nattes tid fordi vi har fått melding om at de skal holde på med nattarbeid, altså fresing og asfaltering, på veien utafor her i ei ukes tid.. So far, so good.

Gleder meg likevel uansett til torsdag, får da får vi en lite valp her i heimen for en ukes tid! Det skal bli så herlig. For i anledning høstferie og Spaniatur skal vi passe Ozzy for Line og Roger. Jippi! Og torsdag kveld tar jeg med meg Ingrid og drar på dressurkurs med han. Det blir så herlig å ha en hund i huset igjen, virkelig! (Håper det gir mersmak på hund for mamma og paappa, sånn at vi kan få hund igjen! :D)



og til alle dere som liker å leke dere med superlim, ikke få det på fingertuppene- det er helt unødvendig! Da må man frem med neglfila og file av dette stive, ekle laget man får på tuppen av fingeren, og likevel blir det ikke helt bra!

Og tilslutt legger jeg ved et bilde av de få jeg tok forrige fredag, da jeg var var vitne til han som satt sprøyta i låret sitt. Syned det er et viktg bilde.

Bjørvika brus dystre skjebne

Det er ikke mange ting som overrasker meg ved Oslo lenger, men i dag derimot da jeg fikk jeg en aldri så liten åpenbaring.

Søren ass. Jeg skrev dette så sinnsykt mye bedre istad. Akkurat der og da det hele skjedde, men selvfølgelig valgte mobilen akkurat på det tidspunktet å skru seg av på.

Da jeg skrev dette satt jeg på Operaen og prøvde å få ned på papiret hva jeg nettopp hadde opplevd. Det var sterkt.


"På vei over til operaen for å ta noen bilder åpenbarte det seg noe på høyre side av brua, på den grønne "trafikk-øya" mellom de sterkt trafikkerte veiene ved Bjørvika. For der, fullt synlig for alle forbipasserende, på sin vei til operaen, så man rett ned på en gjeng narkomane, som tydelig var uten videre oppslukt i sin egen verden på denne isolerte grønne "lungen".

Plutselig drar en av dem buksa halvveis ned og setter ei sprøyte i låret. Midt foran skuet til et ti-talls personer som betrakter de narkomane gjennom gitrene på gangbrua. Jeg var ikke den eneste som ble forferda.

Jeg ble så fascinert, fanget, forferda, ukomfortabel og forbanna på én gang. Forbanna på at det ikke blir gjort mer de narkomane i Oslo. Jeg sto der, og så på, uten mulighet til å gjøre noenting. Alt jeg kunne gjøre var å stå og se, eller gå videre. Det gikk opp for meg hvor ensomme de narkomane faktisk er, selv om de jo har hverandre, og selv etter hvor synlig de faktisk er i Oslos bybilde.

Jeg var ikke den eneste som stanset opp der på brua. Stadig kom det nye som pekte, stoppa og måpte like mye som jeg burde gjort. Og vi ble vel alle både fascinert og sjokkert over at det vi plutselig fikk se.

Det føltes så privat å stå der og bare se på dem, men samtidig, sto man usjenert og kunne betrakte dem så mye man ville.

Det føltes vondt å se én person stå med buksene halvveis nede med en sprøyte i låret med horder av forbipasserende hastende forbi og drønnende bilder rundt om på alle kanter. Tenk at Oslo ikke får gjort mer for sine vanskeligstilte. Tenk at dette er det alle turister på vei til operaen får et innblikk i.

Det føltes galt. urettferdig, men jeg ble stående.

Han satte én sprøyte til i låret.

Én annen lå rett ut på gresset og sov ut det hele;
-en fredag i ettermiddagsrushet.

stolt Oslask
og enda litt mer kamerasurr.

Neida, visa om kameraet slutter visst aldri!

Eller, de av dere som nå ble engstelig for at kameraet mitt
hadde gått dukken igjen kan trekke pusten,
for dette har ikke noe med selve kameraet mitt å gjøre,
kameraet har det fint det!

Men det har med forsikring å gjøre. Vi snakket nemlig om forsikring på skolen her én dag, og da slo det meg at jeg fikk jo nytt kamera i mai, men på det forrige hadde jeg fire års superforsikring.. Hva har skjedd i forhold til det? Har den blitt overført? Står jeg uten forsikring eller hva er greia?

Og det lille vi fikk ut av besøket på Japan Photo ser ut til at jeg ikke har det. Men! Han som jobba der i kveld, var usikker og det hele måtte sjekkes opp i morgen. Han mente også at vi burde fått beskjed om at superforsikringen ikke gjaldt lenger da vi fikk det nye kameraet, og da er det jo en feil fra deres side. Så jeg har tenkt til å få dem til å tegne ny forsikring på kameraet mitt, uten av vi må betale noe som helst. For en forsikring du har betalt for fire år, kan ikke bare forsvinne etter ett år, selv om produktet hadde en feil og måtte byttes..

Blæ.


Ellers er jeg Oslask og stolt av det!

Hva en oslask er?
En oslask er en slask fra Oslo:p
Eller kanskje ikke!

Debatten går i hvert fall i Aften aften om dagen om hva vi Oslobeboere skal kalle oss, og da jeg leste artikkelen forrige uke, kunne jeg ikke annnet enn å sende inn en sms om hvilket navn jeg setter på meg selv, som beboer i Oslo. Og det er altså Oslask. Lite selvhøytidelig og aritg tilnavn, istedenfor kjedelige navn som Osloenser og Osloborger.. Og meningen min kom faktisk på trykk idag! Hurra! Det var morro! (Noe forkortet riktig nok, men likevel!)

Sjekk enten aftenutgaven eller les den på nett;
http://oslopuls.aftenposten.no/aktivitet_friluft/article263310.ece

(dessverre er ikke SMS-kommentarene med her, men i det minste kan man lese betgnelsen Oslask i selve artikkelen!)

Derav Oslask og stolt av det!

"du må ikke tenke så mye,
da blir det bare problemer"

Petter Carlsen og hans røde gitar sjarmerte igår og ga meg og Magga en koselig konsert på John Dee. Signert album anskaffet vi oss også, så det var stas.

Sitatet ovenfor kommer fra konserten i går og kunne likesågodt vært ment til han som til meg, for jeg har virkelig for mye tanker oppi hodet mitt til tider. Et sitat å ta med seg videre, og bruke for det er verdt. Fordi det er så sant, så sant.

Og derfor var det deilig å ha besøk av Magga og slippe unna alle tankene og bare kose seg med selskapet til denne trivelige sørlendingen igjen. Dessverre våkna hu med rødsprengte øyne, trolig øyebetennelse, så helga ble noe kortere enn forventet. Men det var utrolig koselig så lenge det varte! <3