Bjørvika brus dystre skjebne

Det er ikke mange ting som overrasker meg ved Oslo lenger, men i dag derimot da jeg fikk jeg en aldri så liten åpenbaring.

Søren ass. Jeg skrev dette så sinnsykt mye bedre istad. Akkurat der og da det hele skjedde, men selvfølgelig valgte mobilen akkurat på det tidspunktet å skru seg av på.

Da jeg skrev dette satt jeg på Operaen og prøvde å få ned på papiret hva jeg nettopp hadde opplevd. Det var sterkt.


"På vei over til operaen for å ta noen bilder åpenbarte det seg noe på høyre side av brua, på den grønne "trafikk-øya" mellom de sterkt trafikkerte veiene ved Bjørvika. For der, fullt synlig for alle forbipasserende, på sin vei til operaen, så man rett ned på en gjeng narkomane, som tydelig var uten videre oppslukt i sin egen verden på denne isolerte grønne "lungen".

Plutselig drar en av dem buksa halvveis ned og setter ei sprøyte i låret. Midt foran skuet til et ti-talls personer som betrakter de narkomane gjennom gitrene på gangbrua. Jeg var ikke den eneste som ble forferda.

Jeg ble så fascinert, fanget, forferda, ukomfortabel og forbanna på én gang. Forbanna på at det ikke blir gjort mer de narkomane i Oslo. Jeg sto der, og så på, uten mulighet til å gjøre noenting. Alt jeg kunne gjøre var å stå og se, eller gå videre. Det gikk opp for meg hvor ensomme de narkomane faktisk er, selv om de jo har hverandre, og selv etter hvor synlig de faktisk er i Oslos bybilde.

Jeg var ikke den eneste som stanset opp der på brua. Stadig kom det nye som pekte, stoppa og måpte like mye som jeg burde gjort. Og vi ble vel alle både fascinert og sjokkert over at det vi plutselig fikk se.

Det føltes så privat å stå der og bare se på dem, men samtidig, sto man usjenert og kunne betrakte dem så mye man ville.

Det føltes vondt å se én person stå med buksene halvveis nede med en sprøyte i låret med horder av forbipasserende hastende forbi og drønnende bilder rundt om på alle kanter. Tenk at Oslo ikke får gjort mer for sine vanskeligstilte. Tenk at dette er det alle turister på vei til operaen får et innblikk i.

Det føltes galt. urettferdig, men jeg ble stående.

Han satte én sprøyte til i låret.

Én annen lå rett ut på gresset og sov ut det hele;
-en fredag i ettermiddagsrushet.