Jeg har vært elendig på å blogge den siste tida. Jeg beklager det. Det er så altfor mye å gjøre om dagen. Så mye at jeg ikke rekker over alt jeg skal i grunn. Det er ingen god følelse, men snart skal jeg sette livet mitt på pause for snaue to uker. Det blir godt og det trengs.

De siste ukene har jeg hatt noen bilder på netthinna som stadig vender tilbake, og det er bilder fra hytta. For nå gleder jeg meg bare mer og mer til påskeferie. Jeg gleder meg til rolige og late dager på hytta, til vår og til muligheten for å hente meg inn igjen. Jeg trenger det nå merker jeg. Har hangla et par uker nå og blir ikke noe bedre når tempoet i hverdagen taler i mot nok hvile og søvn.

Jeg ser faktisk frem til å få ferie nå av flere grunner. Ikke bare fordi det er FERIE OG FRI!, men fordi det betyr at jeg har tid og mulighet til å få lest pensum og kanskje få hentet inn litt av det jeg henger etter med av lesing. Det er det som i første omgang blir underprioritert i en hektisk hverdag.

Jeg skal ikke syte mer nå, men ville bare fortelle litt om hvordan ståa er i en hektisk periode av livet. Eksamen nærmer seg stadig mer og mer, og er nå en og en halv måned unna, samtidig som mitt første semester som fotograf i Under Dusken går mot slutten, med en utgave igjen før sommeren.

Som en avslutning på dagens blogginnlegg legger jeg ved ett av bildene jeg har tatt til en sak i Under Dusken, som omhandler tolkeutdanninga på Hist. Tegnet personen gjør betyr endring, og er akkurat det jeg trenger for tida:

(og nei, han holder ikke opp den fingeren.. Det er pekefingeren.)