som tida flyr!

Kan bare si en ting, det er mye å gjøre for tida..

Merker at jeg savner å ha litt fritid hvor jeg kan hente meg inn og sulle og pludre med alt og ingenting.. Det er det rett og slett ikke tid til akkurat nå, og det er det vel egentlig sjeldent, når jeg tenker meg om. Men jeg fortsetter likevel å drømme om at de dagene kommer, sånn at jeg får gjort alt det jeg ikke rekker å gjøre.. én dag, én vakker dag..

Men når de dagene så dukker opp, sånn i blant, så er jeg jo likevel ekspert på å kaste dem bort. Da har jeg ikke vett til å bruke dem fornuftig. Men! Man kan ikke alltid bruke dagene vettugt heller! Man trenger å "kaste" bort dager og. Man orker ikke alltid å gjøre ting, noen ganger må man bare la tida flyte og hente seg inn litt. Da jeg kom hjem fra folkehøgskolen var jeg sånn hele tida følte jeg. Jeg hadde masser av tid, men brukte jeg den på masse konstruktivt? Nei, ikke helt. Jeg var i en så rar tilstand da- da jeg først var hjemme orket jeg ikke annet enn å se på tv og sove. Men sånn er det heldigvis ikke nå lenger. Nå går det i ett, fra morgen til kveld, og jeg venter vel bare på at kroppen skal si stopp.. (Den tid, den sorg?)

Men jeg skal ikke klage over at jeg har så mye å gjøre. Jeg er heldig som faktisk driver med noe jeg interesserer meg for. Det gjør også ting mye enklere. Jeg er jo generelt motviert for å gjøre alt skolearbeid og gjør det med stor iver og stor innsats, når jeg har først har kommet opp med noen idéer og har noe å jobbe med.. Å sitte timer i photoshop er absolutt ikke noe jeg har noe i mot, selv om det kan bli litt for mye av det gode i lengden!


Ellers så gikk fashionfotograferingen med Julie Pike av stabelen i går. Og det gikk.. jo, ganske bra egentlig! Jeg hadde ikke mange forventninger på forhånd, jeg var bare ganske spent, på hvordan det hele kom til å bli. Og det gikk over all forventning! Gikk mye greiere enn det jeg kanskje hadde ventet. Samarbeidet med modellen og make-up artisten gikk strålende, og jeg følte jeg fikk mye bra bilder. Så ja, veldig fornøyd med en hektisk, morsom, interessant og lærerrik dag kan man si!

Hadde på forhånd stresssa litt med tanken på å få låne klær, men heldigvis hadde jeg flaks på mandag og fikk låne klær på Samsøe. Det var ikke noe problem, så da lånte jeg rett og slett med meg klær til 3500,-! Litt nervøs for å stå ansvarlig for såpass dyre klær kan man si, men det var ikke noe problem og gikk kjempefint. Fikk også brukt alle tre antrekkene på ulike bilder. Så litt dårlig ut en liten stund, men heldigvis hadde vi en modell ekstra i går, og det var jeg glad for at vi hadde, ellers hadde det nok sett mørkere ut med tanke på å få gjennomført det jeg hadde sett for meg med de ulike antrekkene.

Har fått sett på en del av bildene nå, og kan nå i ettertid si at det ble mye portretter i går. Kunne kanskje vært flinkere til å ta helfigur, men men. Har i hvert fall fått et knallbra helfigur foran en gammel buss og uansett lite man får gjort med det nå i ettertid. Det som var litt dumt i går var at det var rimelig dårlige lysforhold i hallen, i tillegg til at det var grått og mørkt november-regnvær, så vi måtte skru opp ISOen en del, så bildene er jo ikke helt bra tekniske sånn sett. Blir litt støy i bildene av den grunn, men jeg tror det likevel gikk bra. Synes vi alle taklet utfordringene bra, med tanke på omstendighetene.


og som jeg startet innlegget med, jeg har mye å holde fingrene i nå. Egentlig kjenner jeg meg i det hele tatt litt småstressa, så får bare prøve å holde hodet over vannet og ting mest mulig i sjakk til ting roer seg en vakker dag..

og derfor passer det vel kanskje godt
å slenge med bilde av helgas ultimate loppekupp!
En utrolig tøff og stilig gammeldags klokke
som i tillegg er rimelig stor og veldig dekorativ.

Jeg blir glad av å se på den!

Så inntil videre, får det være min stor trøst,
for om ikke annet, så står tiden stille i dens univers..






og forresten, det snør!

og det er egentlig også litt trist,
fordi jeg er såpass stressa at jeg ikke en gang
klarer å glede meg sånn jeg pleier over det.

Jeg har rett og slett ikke tid til å glede meg
til snø, jul og den slags trivialiteter for tida.
Hodet er fullt nok av alle andre ting.

Når jeg titter ut vil jeg kjenne
en glede og en lyst til å løpe ut å være barn igjen
- og jeg kjenner den er der,
såvidt,den kribler litt i magen,
når jeg titter ut på snøen
som laver ned i lyset av lyktestolpene..

jeg unner meg noen sniktitter ut i blant,
men merker at jeg kan ikke se for lenge ut,
sånn at lysten til å løpe ut ikke blir for stor.

og knapt mer enn det har jeg vel også tid til å gjøre med det akkurat nå.
Den forsvinner vel fort igjen kjenner jeg den rett. Snøen altså.