Den blå timen


Mellom tre og fire er det vakkert ute. Da går nemlig sola ned, og den blå timen skaper trolsk stemning, både her på Solvang og andre steder. Tirsdag, i det jeg var på vei ut av matsalen traff jeg en opprømt Wuilmer i døra, som sa jeg måtte komme meg ut og se på det vakre lyset. Jeg trasket ut og tittet utover utsikten vi har til Angedalen, og der slo det i mot meg en rosafarget himmel med snø omkring. Inn på rommet bar det, og frem med kamera. Selv om motivet var noe klisje, følte jeg det måtte dokumenteres, og etter litt triksing i photoshop var jeg sannelig meg såpass fornøyd med et av bildene at jeg endte opp med å bruke det i den nye utstillinga vi hengte opp torsdag. I tillegg til de to bildene av spindelvev (Se tidl. innlegg) hang jeg derfor opp et brukbart resultat av en spontan fotoserie:

og slik så det egentlig ut: